Enkle historier om store tema

Kjærlighet i Minnesota er en novellesamling av tolv noveller som er satt i Minnesota. Det er stor variasjon i akkurat hva fortellingene handler om, men i alle novellene har hovedkarakterene til felles at de står alene i verden, enten de reelt er alene eller alene sammen med andre. Lengsel etter noe annet preger dem også.

Forfatteren Mathias Haven skriver fra et vidt spektrum av perspektiver i denne boka. Det gjør at alle novellene skiller seg tydelig fra hverandre og man aldri blir lei. Novellene er ganske korte og språket flyter godt, så den er lett å fly gjennom. For en uerfaren novelleleser som var litt skremt for at dype metaforer skulle være for vanskelig å tolke, var dette en deilig leseopplevelse. Haven kaprer oppmerksomheten og leder leseren på en fin måte gjennom forskjellige menneskers personlige situasjoner og psyke. Det er interessant å reflektere over hva de går gjennom, i tillegg til hva forfatterens poeng med historien er.

Alle novellene tar for seg store og ofte mørke temaer. Når det er sagt, er de ikke så lange og det er mye humør som gjør det lett å lese. Boka er lett fordøyelig uten å bli banal, og den er mørk uten å være overdådig deprimerende. Den har med andre ord en god balanse.

Haven er norsk-amerikansk og er født og oppvokst i Norge. Boka tar for seg Minnesota og handler hovedsakelig om amerikanere. Jeg tror jeg aldri har lest om amerikanere fra et norsk(-amerikansk) perspektiv før og på norsk, noe som er ganske interessant og artig. Det er like gøyalt når Norge eller nordmenn blir nevnt i denne boka, som når det blir nevnt i andre amerikanske bøker.

Som nevnt er det litt variasjon mellom novellene. Et par var interessante å lese og reflektere litt over da jeg var i det, men i ettertid har jeg glemt dem litt. «Endelig» handler om en far som har hatt en tøff barndom og dermed ikke har greid å være en far for sitt eget barn. Novellen føltes litt klisje og kapret ikke oppmerksomheten min helt, noe som gjorde at jeg ikke gadd å tenke over den i ettertid. En novelle jeg derimot likte veldig godt, var den siste novellen, «McHenry, Nord Dakota». Den skiller seg ut fra de andre novellene fordi den flipper perspektivet. I tillegg sier den noe nytt om en klisje som de fleste kanskje er litt lei av, nemlig den amerikanske drømmen. Jeg likte også «Ovenfra». Det var rørende og flott å lese om menn som ikke er vant til å prate om følelser, forsøke å åpne seg litt opp.

Selv om ikke alle novellene er like treffende eller interessante, synes jeg fremdeles Haven alltid tar opp temaer og personlige fortellinger som det er interessant å reflektere over. Dette er en bok som absolutt er verdt å lese.