Anmeldelse:

Ensom i Norges beste studentby

Debutboken gir viktige perspektiv på ensomhet og identitet, men forsøker å favne for vidt på for få sider.

Publisert Sist oppdatert

Tittel: Nu klinger igjennom bartebyen

Forfatter: Khaleel Etwebi

Sider: 192

Forlag: Aschehoug

Nu klinger igjennom bartebyen er en tegneserieroman der vi følger de to studentene Khalid og Mathias, som studerer i Trondheim. Khalid er flyktning og sliter med å føle seg som en del av det norske samfunnet. Han blir tatt opp som intern i fotogjengen på Studentersamfundet, men synes det er vanskelig å knekke de sosiale kodene i studentmiljøet. Han prøver å følge rådene til bestekompisen Mathias, med varierende hell. Mathias het tidligere Marthe, og forsøker å løsrive seg fra fortiden sin. Faren er velmenende, men sliter fortsatt med å gi slipp på den Mathias var før. Og hvordan forteller man egentlig den man dater at man er trans? Ikke minst: Når gjør man det?

Det er forfriskende med en roman som er så tydelig på hvordan det er å stå på utsiden og se inn, uten å føle seg som en del av gjengen. Det er et viktig perspektiv som mange kan relatere til, og kanskje spesielt studenter. Ensomheten understrekes av tegnestilen, som er preget av alvorlige, uttrykksløse ansikt. Det visuelle er minimalistisk, med en enkel strek og repeterende fargebruk. Dette brytes opp av innslag av sort-hvitt fotografier. Fotografiene er fine og illustrerende avbrekk, men teknikken der de innlemmes i tegneserien har et uferdig uttrykk, og kunne vært løst på en bedre måte. Kroppsspråket til karakterene er svært repeterende, til tider med et nærmest stillestående preg, og her savner jeg mer variasjon. Helhetsinntrykket av tegneserieromanen er likevel estetisk tiltalende, der den harmoniske fargebruken spesielt står seg ut.

På 192 sider er vi innom flyktningpolitikk, identitet, ensomhet, transrettigheter og funksjonsnedsettelse. Etwebi kommer absolutt med viktige perspektiv, men så store tema på et begrenset antall sider gjør at framstillingen blir vel overfladisk, heller enn dyptgående. Det virker som om målet har vært det sistnevnte, men alle de store temaene på få sider gjør at fortellingen enkelte steder blir forhastet, med vel enkle løsninger på komplekse problemer. Sterkest er framstillingen av Khalids reise mot å bli mer selvsikker og trygg på seg selv. Spesielt scenene mellom Khalid og hans far, der Khalid helst vil glemme fortiden og se framover, mens faren vil se seg tilbake, er sterke. Boken har også en del humoristiske scener som gjør seg godt, og framstår som naturlige og fine avbrekk.

Nu klinger igjennom bartebyen er absolutt en leseropplevelse verdt å få med seg. Gjennom fin fargebruk og gode komposisjoner blir tegneseriedebuten en god visuell opplevelse. Jeg sitter likevel igjen med en følelse av at den forsøker å dykke ned i for mange tema på for få sider. Man ender opp med å kun se toppen av isfjellet, og ikke alt som skjuler seg under overflaten.