Landet som ble for rikt er et varsko om Norges økonomiske fremtid

Selv om økonomi aldri har vært min største interesse, har studenttilværelsen fått meg til å innse at det kanskje er på tide å forstå litt mer om hvordan verden henger sammen. Derfor tenkte jeg at en bok som ble så populær at den ble utsolgt over hele landet ved lansering, ville være et godt sted å starte. Der tok jeg feil. 

Forfatter Martin Bech Holte er samfunnsøkonom og i hans nye bok Landet som ble for rikt argumenterer han for at Norges økonomiske tilbakegang etter 2013 kan tilskrives en feilslått bruk av oljefondet. 

Holte hevder at den nåværende forvaltningen har ført til økte offentlige utgifter, kapitalflukt og en falsk trygghet blant nordmenn, som igjen har resultert i høy gjeld og økonomisk stagnasjon. Holte etterlyser lederskap som kan navigere landet tilbake til bærekraftig vekst. 

Til tider føles Landet som ble for rikt mer som en konservativ kulturkritikk enn en nøktern økonomisk vurdering. Martin Bech Holte skriver engasjerende, men i stedet for en grundig analyse av Norges økonomiske situasjon, får vi en moralpreken om hvordan oljepengene har gjort oss late, bortskjemte og handlingslammede.   

LES OGSÅ: Mann møter kvinne og livet kan aldri bli det samme igjen

Selv om temaet er aktuelt og viktig, er boken langt fra feilfri. Språket er tidvis oppstykket og mindre engasjerende enn man skulle forvente av et så brennbart tema. I tillegg er enkelte argumenter basert på en omstridt bruk av tall hentet fra en internasjonal database. Selv om dette ikke nødvendigvis undergraver hele hans budskap, svekker det troverdigheten til deler av analysen. 

Til tross for bokens svakheter, setter Holte fingeren på noe vesentlig: Hvordan skal Norge opprettholde velferdsstaten når oljeinntektene en dag avtar? Dette er et spørsmål vi ikke kan ignorere, særlig i en tid preget av økonomisk usikkerhet og inflasjon. Holte argumenterer for at dagens økonomiske politikk ikke stimulerer tilstrekkelig til innovasjon og verdiskaping i privat sektor – et poeng som er verdt å diskutere videre. 

Samtidig kan man spørre seg om boken undervurderer hvor komplekst det er å forvalte en oljeformue av denne størrelsen. Norge har tross alt vært et av få land som har unngått den såkalte «ressursforbannelsen», der råvarer skaper økonomisk ustabilitet snarere enn velstand.

Landet som ble for rikt tar opp en viktig debatt om hvordan Norge forvalter sin oljeformue og hvilke konsekvenser dette har for fremtiden. Holte stiller viktige spørsmål og retter et kritisk blikk mot norsk økonomisk politikk, men bokens moraliserende tone og unøyaktigheter i tallgrunnlaget gjør at den ikke når helt opp. Likevel kan den fungere som et utgangspunkt for videre refleksjon – så lenge leseren ikke tar alt for god fisk.

LES OGSÅ: Studentersamfundets symfoniske kontraster - en fryd for sjelen