Anmeldelse
En binge-verdig aften med NTNUI
NTNUI Dans feiret 40 år med dans ved å ta historiene fra filmlerretet ned på scenen.
Det er alltid hyggelig å bli invitert i bursdagsfeiring, og om det er noen som vet hvordan man feirer, så er det NTNUI Dans. Gjennom 40 år har de breaket, jazzet, og gjort mang en pas de bourrée. På torsdag fikk de vise hva de var gode for gjennom 35 unike dansenumre, der alle hadde hentet inspirasjon fra film og serier.
Storsalen var fullstappet med danseentusiaster i alle aldre, klare for å hoie, heie, huie og applaudere de flinke danserne. Publikum fikk som alltid i oppgave å heie litt ekstra hver gang vi så noe vi likte, synes var ekstra kult, eller så noen vi kjente. Dette var selvfølgelig ingen vanskelig sak, når danserne var såpass polerte i sin opptreden.
Kveldens første nummer stjal oss vekk fra salen og over til et kunstmuseum der et tyveri foregikk. Danserne ble firt ned og kastet seg rundt i Aerial-silks. Sikkerhetsvaktene var like bak og opp i ringene, der de akrobatisk overvåket salen opp ned. Vaktene ble overmannet av de elegante tyvene, og desperate måtte de tilkalle selveste James Bond. Agent 007 tok med seg dansepartneren og fikk pardanset tyvene i senk.
Videre ble vi tatt med på en følelsesmessig berg-og-dalbane som var innom numre inspirert av Euphoria, The Hunger Games, og The Joker. Danserne trakk oss inn i historiene og fikk oss til å føle at vi virkelig var en del av verdenen de viste på scenen. Heldigvis var et nummer dedikert til den lykkelige slutten, der smilende dansere viste oss at ting faktisk kan gå bra til slutt.
Danserne brukte hele scenen i storsalen og store deler av gulvet for å vise frem dansene sine. Jeg mistenker at det må ha vært noe eklektisk i de mattene på gulvet, for så mye energi skal det godt gjøres å vise naturlig. Danserne ga nærmest fra seg støt når de ristet løs til Førstegangstjenesten, body-rollet til Magic Mike, og svingte seg grasiøst og synkront sammen til Dirty Dancing.
Poledance imponerte etter pausen, og hele salen slapp ut et kollektivt gisp da det kun var ben og sterke lår som avgjorde om noen gikk i bakken eller ikke. Videre viste danserne at man også kan danse til filmer uten mennesker, for eksempel som fisker på Den Blå Planeten.
Den andre delen av showet konstaterte danserne det vi nå vet helt sikkert: dette er en talentfull gjeng. Vi fikk blant annet besøke et mentalsykehus, der pasientene var kreativt koreografert til det sykelige, mens hjertet krøp ganske langt opp i halsen da Akrorock kastet hverandre rundt som om de var småfly hele gjengen. Vi fikk også en liten smakebit av Avengers: Civil War i nydelig dance-battle stil.
Til slutt kom alle kveldens dansere ut for å takke for seg og danse fellesdans. Her fikk vi i publikum også være med ved å gjøre det typiske disco-dansetrinnet «peke utover salen, grease-lightning aktig». Storsalen var ikke lengre skilt mellom danserne på scenen og danseentusiastene i publikum. I det øyeblikket var vi alle dansere.
LES OGSÅ: Dragvollrevyen: Hvor er Willy?
