Studenthymne fra Taliban, Alec Baldwin-referanse og David Toska på scenen

I det tonene fra Aladdins «Friend Like Me» runger ut i salen får man umiddelbart en umiskjennelig følelse av å være på studentrevy igjen (for hvor ellers skulle man befinne seg når man senere hører «Under the Sea» og «Holding Out for a Hero»?). Allerede her får vi presentert noe av det beste årets Emil- og Smørekoppenrevy har å by på, nemlig sangnumrene. Her stråler skuespillerne med stor energi og spilleglede, og særlig sangstemmene til Anniken Øyno og Karoline Aune gjør disse numrene til høydepunkter. De blir dessuten godt hjulpet av et fantastisk band, som flere ganger får deg til å ønske at det heller var en konsert du var på.

Det aller største høydepunktet er sangen Pendlerleilighet. Her rapper tre politikere, deriblant Trygve Slagsvold Vedum, om sitt eget bekymringsløse liv i pendlerleiligheter, der de slipper å betale strøm og ser ut til å bry seg fint lite om såkalt vanlige folk, og da særlig studenter. Det er få i salen som ikke groover med og holder takten med anerkjennende nikk til bandets versjon av «Lett å være rebell i kjellerleiligheten».

Andre numre som fortjener å trekkes fram, er «Pressekonferanse», med en utleverende indre monolog fra tegnspråktolken under en av Solberg-regjeringens pressekonferanser og «Design, innovasjon og nyskapning», der vi får presentert et nytt designforslag til Smørekoppenkoppen, denne gangen med gjenger. De to siste sketsjene, sangnummeret i «Jesu navn», der vi møter en trist og syngende Jesus på korset, før det hele kulminerer i et stort sceneshow med både Jesus selv og to dansere i ABBA-liknende kostymer og «Avhør», med imponerende skuespill og dialektbytter gir en sterk avslutning på revyen.

Et annet nummer som har potensiale til å være et høydepunkt, og som nok er ment å skulle være det, er «AmsterDAM». Her slår revyen virkelig på stortromma. Vi får servert «Under the sea» med modulasjon, det meste av skuespillere og dansere på scenen, backflip og noen kostymer som tyder på at dette er nummeret kostymegruppa har lagt sjela si i. Dessverre mangler den tekst og tematikk som matcher den storstilte innpakningen. Man kan også stusse litt på tidspunktet, da dette ser ut som en mulig lillefinale, men er tilsynelatende litt tilfeldig plassert ganske tidlig i andre akt.

Hvis man skal utsette noe på regien og skuespillerprestasjonene, må det være at skuespillerne til tider blir litt stillestående og at det da skjer for lite på scenen. Man kan få inntrykk av at skuespillerne spiller hver for seg og man savner samhandling, både blant skuespillerne og mellom skuespillerne og publikum. Noen ganger blir det gjort et nummer av, som i sketsjen bankran, der vi er vitne til et ran totalt blottet for dramatikk og alle sitater er fremført med monoton stemme. Men ellers kan man savne noe av energien fra sangnumrene. Det skal imidlertid sies at dette var kl 16 på en lørdag, så det er nok betydelig mer hjelp å få fra publikum på andre forestillinger.

Temaet «fire vegger» blir man aldri helt klok på. I et flott avslutningsnummer får vi et gjensyn med mange av karakterene vi har møtt tidligere i revyen, men det alene kan ikke sies å skape noen rød tråd. Det som imidlertid går igjen gjennom revyen er bandets fantastiske prestasjoner. Forventningene stiger allerede før forestilling når man ser bandet stille opp. Der er tre trompetister, to saksofonister, to på trombone og en på tverrfløyte, i tillegg til kompet, og blant dem hele tre gjensyn fra tidligere UKErevyband. De mange bandmedlemmene skaper et stort lydbilde med flotte detaljer. Det er mange gode valg av jingler som til tider fungerer som humoristiske poeng i seg selv. Det spilles for eksempel «Hedwig’s Theme» etter en sketsj med Slur-referanser, «Ooops (app, app, app)» etter skjetsjen med Solberg-pressekonferansen og «Careless Whisper» etter en me too-sketsj.

Emil- og Smørekoppenrevyen 2022 leverer et manus med flere aktuelle referanser, overraskelser og morsomme poenger, gode skuespillerprestasjoner og et band som gjør musikken til høydepunktet ved revyen. Dessverre er revyen over for i år, men heldigvis er det forhåpentligvis bare ett år til neste gang.