Neon: Emma Steinbakken

Steinbakken leverer et show med intimfølelse på storfestivalen Neon.

Publisert Sist oppdatert

Publikum er helt med allerede før Emma Steinbakken har entret scenen. Med en upåklagelig holdning og skyhøyt energinivå starter hun med «Sorry», som uten tvil er en publikumsfavoritt. Hun fortsetter med sine nyeste slipp, hvor «This One’s On Me» bringer fram et sinne publikum uten tvil føler på. Med ølglass opp i været skåler publikum tilbake til henne. Hun går fra en høy og sterk holdning til en sårbarhet i «Hopelessly Hopeless». Rekkefølgen får det til å føles ut som en lørdagskveld med et gjensynmed eksen, som føles helt riktig ut.

Det er ingen tvil om at Steinbakken er sjarmerende og virkelig tilstede i fremføringen sin. Det er dermed vanskelig å finne ut hvilken sang som er publikums favoritt. Tekstene er rå og ærlige, sinna og såre, og hun er trolig den som får publikum til å synge mest med. Konserten føles ut som en norsk og tidlig versjon av Taylor Swift, og det er ingen tvil om at både hun og publikum er vokst opp på denne bevegelsen av kvinner som holder på styrken sin.

MER FRA NEON: Astronomisk fra Karpe på Neon

Før hun kommer med sangen som mest sannsynlig førte mange til hennes tilhengerbase, gir hun et innblikk i personlige opplevelser og deler budskapet om å ta vare på dem man er glad i. Det gir en klar overgang til hennes tolkning av Hellbillies sang «Jeg Glemmer Deg Aldri», og før hun får startet er publikum i dyp gråt. Hun går videre med flere usluppne låter om sensitive temaer som flere kan relatere seg til, og trollbinder med stemmekvalitet, innlevelse og følelser.

Tiden flyr, og man skulle aldri tro at 45 minutter er gått. Hun viser hvor god hun er på å fange lytterne, og får en dialog som settes pris på fra begge sider av scenesperringen. Hele settet er lekent, levende og emosjonelt på alle deler av spekteret, og sviktet ikke på noen måte.

Powered by Labrador CMS