Ballinciaga: Balla leverer bangere

Til tross for at sola steiker og publikummet skrumpet inn etter Undergrunn, kjører Ballinciaga fullt ut med en liten smakebit av det som skal komme, gjennom en kavalkade av deres beste hits som fader ut. Deretter hører vi den røde tråden, eller det som markerer at du faktisk er på Ballinciaga konsert: «Ballin» og «Beklager» runger ut mot publikummet, der de priser i kor den trenige gud med å rope «mamma, beklager. Drukket alt for mye i kveld». Stemningen er andaktsfull, lydproduksjonen er superb, grafikken er interessant og guttene virker gira på opptre som tre ukjente, kjente russeartister.

Etter å grepet oss etter ballene med «Beklager», så holder stemningen seg fortsatt seg på høyt nivå med plystring, hyling og fellessang, som hadde fått Bollestad, Garden og Kripos til glefse som rabiate kujoner. «Dere er sjuke as. Men skal vi feste litt mer?» og publikummet svarer «JAAAAA!». Likevel, med neste låt og på de fleste av låtene med gjesteartister (primært Kevin Lauren), så hadde det vært gøy om de brukte noe av pengene de bruker på skreddere for å vedlikeholde maskene (skummelt om noen vet om identiteten til tre bleike, Oslo-gutter som lager russemusikk) for å faktisk få Kevin Lauren hit. Hvorfor er ikke han her? Når alt kommer til alt, så funker playbacken, men det virker som det blir Ballinciaga karaoke. Dette skifter fort når flere låter pøser på, som «Fakk min X». En ny låt som fremføres strålende, uten Kamelen.

I tillegg til god stemning, god lyd og lys, så er interaksjonen mellom publikum og Ballinciaga en dialog med gullkorn som: «Folk hevder at det er Norges nye nasjonalsang», «Noen som vil ha hotboys» og «Er det flere her med alkoholproblemer?». Når det er sagt, er ikke alt gull. Noe er balle, fordi det blir mangel på låter (til tross for den kjempestore diskografien), så de tyr til å mikse ABBA og 50-cent i glidende overgang. Det blir derimot som et substitut for manko. Eller er de bevisst på at de kan gjøre hva de vil siden folk uansett synger, gnisser på hverandres lår og tar på seg de rosa hettene i solidaritet? Når det er sagt avslutter de med «Dans på bordet» til stor allsang og de har baller nok her til at faktisk David Mokel entrer scenen. Alt i alt så klarer Ballinciaga å holde flere baller i lufta og leverer det man forventer: god stemning på festningen ala «Ballin»-style.