Emosjonelt ustabilt, men likevel underholdende fra Dimitri Vegas

Som forleddet i den kjente DJ-duoen Dimitri Vegas & Like Mike, er Festningens avsluttende artist ingen fremmed for festivaler. Med erfaring fra festivaler som Tomorrowland, EXIT Festival, Parookaville og Electric Zoo, byr kveldens siste DJ på et profesjonelt, mangfoldig, nostalgisk og uforutsigbart sett som underholder et godt beruset publikum, men som til tider føles noe emosjonelt ustabilt og overfladisk.

Showet innledes med en noe mørk scene som gradvis lyses opp i det arpeggioer av pluck-synther sakte, men sikkert øker i tempo. Synthen går raskere og raskere helt til konturene av en kjent akkordlinje blir synlige, og rett i det den når sin crescendo får vi høre introen til Dr. Dre og Snoop Doggs «Still D.R.E» med sin signaturlinje: «Guess who’s back». En noe snodig formulering da dette tilsynelatende er DJ’ens første besøk til Trondheim. Dimitri Vegas sin bruk av denne kjente 90-talls rap-låta setter likevel en standard for resten av showet, som hyppig tar i bruk eldre låter som byr på nostalgi på tvers av landegrenser. Vi får høre remixer av alt fra House-klassikeren «Pump It Up», til Bon Jovis «It’s My Life». Og på samme måte som Ballinciaga sin opptreden, slipper vi heller ikke unna enda en remix av ABBAs «Gimme, Gimme, Gimme».

Showets dynamiske karakter gjør både godt og vondt. Låtene hopper fra tiår til tiår, sjanger til sjanger, og emosjon til emosjon. Det fanger publikums oppmerksomhet, men det gjør også til tider at showet føles avbrutt og ufullstendig. Dansepartier avbrytes av allsangpartier, som videre avbrytes av overfladisk sentimental pianomusikk. I et øyeblikk hørte vi Lil Jon rope ut i sin karakteristiske klubb-stemme at vi måtte opp og danse, før vi plutselig falt inn i rolige pianoakkorder og singer-songwriter-vokal. Det hele gjør det vanskelig å vite akkurat hva Dimitri Vegas vil at vi skal føle. Skal vi danse i totalt frigjort hedonisme, eller skal vi tenke på mamma?

Showets overdådige karakter gjør det likevel særdeles underholdende. Grafikken er fenomenal med alt fra psykadeliske oljemønstre til cyberpunk-inspirerte wireframe-bylandskap. Lyssettingen er en gave for øynene, og jeg merket at nordlyset som fylte Trondheims nattehimmel etter konserten nærmest ble en skuffelse i forhold. I motsetning til Broiler, som fyrte av fyrverkeri ved sin entre, sparte Dimitri Vegas alt til slutten. Interessant nok ble dermed Festningen 2022 avsluttet med et spektakulært fyrverkerishow til en tilsynelatende uredigert versjon av «Sweet Caroline».