Undergrunn: Tungetale-stemning fra hip-hopens presteskap

Allerede før Undergrunn entrer scenen er stemningen blant publikum tipp topp, noe som tilfeldigvis også er tittelen på konsertens åpningslåt. Fansens taktfaste «UG»-rop virker nærmest religiøse, og det med god årsak. Gruppa har med sitt nyeste selv-titulerte album blitt en av de store stjernene innenfor norsk hip-hop, og har gang etter gang raket inn topp terningkast fra både kritikere og fans. En gjenganger er fansens fanatiske tilnærming til gruppas tekster og interne kultur, noe som viste seg tydelig også på deres Festningen-opptreden. Det er ikke ofte man er på en konsert der hver eneste låt fenger publikum til allsang. Eller kanskje allrap?

Men aller først blir vi introdusert til gruppa gjennom deres signatur kvinnelige åpningsnarrativ, før gjengen løper ut på scenen kledd i enkle fotballdrakter. Det tar ikke mange sekunder før den første moshpiten dannes, noe som vil bli en gjenganger gjennom showet. En rekke kreative grafikker blir musikkens lerret, med alt fra tidlig 2000-talls nostalgi til brennende jointer, passende etterfulgt av hasjlukt i publikum. Guttene i Undergrunn gjør en fantastisk jobb med å opprettholde publikummets energinivå. Med en gang ting begynner å roe seg ned trekker de fram en rekke triks for å få stemningen tilbake, for eksempel ved å formane til et “jordskjelv” i publikum med inspirasjon fra Karpes nyeste konserter.

Dessverre blir Undergrunns kreative lyrikk noe tapt i den litt grumsete lyden. Vokalen er skrudd litt for lavt ned, og det er til tider umulig å høre tekstene. Dette ser ikke ut til å plage publikum, derimot, som fortsetter å synge med til låtenes velkjente tekster. Konserten avsluttes naturligvis med «Italia», deres største hit. Stemningen når sitt klimaks, og publikum er tydelig skuffet i det låten avsluttes. Undergrunn presterer å ri publikum på sin flamingoformede rosa badering, både bokstavelig og metaforisk talt.