Trondheim Calling: Gerald Ofori

Trondheim Callings rolige hiphop-kveld på Diskoteket er klar for å avsluttes, og siste spiller ut på banen har jeg gledet meg til å se live siden debut-EPen Missed Calls kom ut for et par uker siden. Gerald Ofori ter opp på scenen, og etter en kjapp vokaltesting sammen med broren King George som sitter på spakene, er de klare for å levere.

Det bygges opp med et rolig oppspill, før vi får høre «Waterboy». Jeg har ikke tatt et dypdykk i Soundcloud-bibiloteket, så dette er friskt for meg og jeg digger det. Med en svakt autotunet sang og en rekke med triplet-flows er jeg positivt overrasket, og dette lover godt for resten av settet. Autotunen rekker ikke å bli slått av før snakk mellom låtene, og det mottas med godt humør fra publikum.

Introen på «Remote» må kjøres to ganger for å få den til å sitte, men stemningen i den trange folkemengden er så godt at det føles mer som en tease enn en glippe. Bassen tok litt overhånd, og den kunne kanskje like greit blitt på det nivået, da den føles godt i gulvet. Jeg må innrømme at jeg liker bedre den mer nedstemte tonen fra EPen, men dette holder god kvalitet.

Første låta vi får høre derfra følger gledelig opp, med «Stonecold». King George gjør seg dritbra som hypemann for broren, ikke at det nødvendigvis trengs, for Gerald kan å representere seg selv. Bassen på refrenget lager bra lyd, og bangeren skaper god varme i alle som har møtt opp. Scene-teket er tydelig også på plass.

Med en rolig oppbygning får vi «36», med et refreng som driver godt. Det er tydelig at Gerald koser seg på scenen, og det forplanter seg i publikummet. Avslutningen blir «Timezones» som klart blir høydepunktet på konserten. At han responderer på rop fra publikum underveis skaper bra sjarm.

Overgangen til refrenget føles spesielt bra, og produksjonen her er i særklasse. Når låten direkte følges opp en gang til føles det litt kjipt, da jeg mener han har nok å hente av til å ikke trenge å kjøre gjentakelser. Det blir som et lite vådeskudd i foten på et sett som til nå har vært enestående.

Selv med den avslutningen er jeg storfornøyd med framføringen. Jeg digger stemmen til Gerald Ofori, og jeg håper inderlig at den får gjort et solid gjennombrudd i hiphop-Norge, for jeg synes absolutt at den trenger større plass. Bare å få finpusset det litt mer, så gleder jeg meg til å se det igjen.