En unik og fortryllende dannelsesreise

Gløshaugen Revy- og Teaterlag er en studentorganisasjon med formål om å samle studenter som brenner for revy. GRT lager revyer i partallsår og i år har totalt 38 studenter bidratt til å sette opp forestillingen. 

Selv om navnet tilsier at organisasjonen kun består av studenter tilhørende Gløshaugen bidrar studenter fra alle campusene i byen. Til og med Tunga. 

Årets utgave, «Miss Lykke» handler om en mislykket kvinne som gjennom flere år med diverse utdannelser og endring av kjønn, prøver å finne sin plass i verden. Som regel ender det opp med at hun endrer retning på jobbintervju hvor hun finner ut at dette ikke var noe for henne likevel. 

Å ha hovedkarakter i en revy er ikke hverdagskost, men det gjorde virkelig susen i dette tilfellet. Dessuten var det mer enn nok plass til andre tullete og absurde sketsjer underveis. 

Gjennom forestillingens gang fikk publikum blant annet flere gjensyn med hesten som sang om tilværelsen på land og i vann og jubelscener, utløst i kontekster hvor de absolutt ikke hører hjemme. 

Revyens høydepunkt var sketsjen «FooDora» som intuitivt nok handler om Dora som matbud og utfordringene hun møter på ved leveranse av bestillingen. For alle som liker å inkorporere spanske gloser i dagligtalen, og alle andre egentlig, var dette en festlig og latterfremkallende sketsj. Utover det fremmedspråkelige aspektet hadde den også noen lekre ordspill, som når Dora møter eksen sin, som er en Wolttektsmann. 

I tillegg til gjennomgående handling og smekre ordspill hadde revyen flere storslåtte numre hvor skuespillerne fikk vist frem sine praktfulle sangstemmer og den stilige koreografien fikk sin plass i søkelyset. 

Dessverre var det til tider litt vanskelig å høre sangtekstene på noen av disse numrene grunnet dårlige lydforhold mellom instrumentene og mikrofonene. Dette var spesielt utfordrende for de som satt litt langt ute og dermed ikke klarte å se sangteksten som ble vist på monitor over scenen.

Selv om lydkvaliteten var begrenset, var det absolutt ikke noe å si på bandets prestasjon. Med et bredt repertoar av låter bidro de syv medlemmene til å gjøre forestillingen til en funky opplevelse. Bandet var aller best i begynnelsen av andre akt da de fikk spille litt lenger enn vanlig med solbriller på. 

Jeg bet meg også merke i at pianisten og trommeslageren spilte en av låtene med én hånd mens de vinket side til side med den andre. For en som aldri har mestert noen instrumenter, var dette et rimelig imponerende syn. 

Gløshaugen revy- og teaterlag leverte en forestilling med utgangspunkt i en identitetsrelatert og eksistensiell tematikk høyst relaterbar til studenter. Utover den røde tråden var det nok av plass til absurde innslag underveis og ordspill av ypperste klasse.