Anmeldelse

Under korps-NM går kebab av med seieren

Epler og pærer lar seg ikke sammenligne, men det gjør faktisk korps og kebab.

Publisert

Under årets kulturhøydepunkt er det merkelig nok masse ledig plass i Olavshallen. Bannerne på scenen lyder «NM i janitsjar», på folkemunne kalt korps-NM. Første korps ut justerer på notearkene for siste gang – neste år er det visstnok bare lov å bruke Ipad. Ingen skal beskylde korps-NM for ikke å henge med i tiden. Syver, én av dagens tre korpsanmeldere, bryter stillheten:

– La oss sette oss helt bak, så får vi en fysisk, såvel som ironisk distanse til det hele.

Karius og Baktus

Korpset Nittedal & Hakadal janitsjar deltar i første divisjon og setter i gang med noe som minner mest om Karius og Baktus, muligens med et hint av jazz. Det er verken veldig vakkert eller veldig gøy, men selvsagt litt imponerende. Bandet består av både trombonister, saksofonister, pensjonister, koner og trompetister. Fra bakerste rad kan man nesten øyne svettedråpene i panna på karen med ansvar for å slå to cymbaler sammen i riktig sekund.

– Det er sikkert han med grått hår og briller som er dommer, roper Stefan og peker bort på et lite podium ved siden av scenen.

– Hvem av dem? repliserer Syver, nesten like høyt.

Helge ser stygt på dem.

– Dette er ikke 17.mai.

Siden det er grenser for hvor mange valthorn en stakkars anmelder kan verdsette på rad, og siden det uansett snart er middagstid, bestemmer alle tre seg for å utvide anmeldelsen. De er rett og slett sultne på flere opplevelser.

Oppvaskstativ som skål

Nittedal & Hakadals mulige overmann regjerer i syvende divisjon av kebab ligaen (om en skal tro anmeldelsene på google), for tiden under navnet Bakklandet Pizza & Grill. Her er pilsen billig og kebaben omtrent like lang som Nittedal & Hakadals dirigentpinne – dog mye, mye tykkere. Idet anmelderne kommer inn står et kulinarisk ensemble klar til dyst på kjøkkenet. Denne gang setter de seg helt inntil scenen, under stemningsfulle bilder av New York og Paris.

– Denne kebabrullen smakte nesten ingenting, men det iallfall mye av den, kommenterer Syver etter at maten har ankommet.

– Kebabkjøttet mitt er kaldt, men godt, sier Stefan.

Han graver i det stive frossenkjøttet.

– Og dette var billige saker.

En kebab i pita ankommer bordet, servert i et ketsjupflekket oppvasks beholder av typen man plasserer oppvask kosten eller bestikket i. Kebab tallerkenen blir riktignok servert på en tallerken, sammen med en enorm skål med tzatziki.

– Er det noe galt, Helge? Du har ikke spist opp tzatzikien din? spør Syver.

Selv om de andre er forholdsvis fornøyde med sine kebaber, sukker bare Helge til svar:

– La oss dra videre, jeg er fortsatt sulten.

Bachelorgrad i frityr

Shawarma kebab har en logo hentet rett ut av tvserien Breaking Bad: en kylling med kokkelue tygger fornøyd på et generøst grillspyd. Inne i restauranten er det dessverre ingen kyllinger å se: Stilen er en såkalt kul stil med graffititapet og knæsje farger à la ungdomsklubb på 90tallet. Ifølge anmeldelsene på nett kan stedet trygt plasseres i første divisjon blant byens kebaber, det vil si kvalitetsmessig på høyde med Nittedal & Hakadal janitsjar.

– Så elegant kebabtallerkenen er dandert, sier buffet og tettstedentusiast Stefan. Kjøttstykkene hans er lagt i sirlige stykker på en epleformet brødfjøl – en estetikk som ikke harmonerer med interiøret. Syver sukker over mangelen på grønnsaker.

– Det er et hint av sylteagurk, men ikke så mye mer. Annet enn dressing, da.

Heller ingen av de andre kebab rettene serveres med noe særlig annet enn sylteagurk. Pomfritten kan tyde på at kokken innehar bachelorgrad i frityr, men antagelig ikke master. Den er nemlig sprø utenpå, silkemyk inni, og med like lite smak som kjøttet. Selv om Bakklandet Pizza & Grill ikke akkurat var noen høydare, må den nok dømmes marginalt bedre.

– Er smakløs kebab et Trondheims fenomen? funderer Helge mens han kveler et rap.

– Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men nå ser jeg faktisk frem til korps, legger Syver til.

Jo lavere divisjon, desto bedre

Når anmelderne vender tilbake til NM, er det gjengen i Musikklaget Kornetten som skal overbevise dommerne. Til tross for at Kornetten har holdt det gående siden 1886, befinner de seg for tiden i syvende divisjon. Men divisjonen bedrar, for mens gjengen i Nittedal & Hakadal janitsjar spilte som om det sto om livet, har korpset ra Brekstad en langt mer avslappet og underholdende tilnærming.

– Dette høres ut som noe fra Flåklypa Grand Prix, sier en munter Helge. Korpset har bokstavelig talt valgt å slå på stortromma, i form av en svær gongong. Musikken er fengende, men Stefan føler seg ille til mote.

– Jeg hører ikke forskjell på første og syvende divisjon.

– Det er tydeligvis større kvalitets forskjeller i kebab enn korps, hvisker Syver tilbake.

Helge konkluderer:

– Jo lavere divisjon, jo bedre.

Poengsystem

Dersom en sidestiller kulinariske og musikalske opplevelser, og deretter deler opplevelsens varighet – altså 30 minutter for både korps og kebab – på opplevelsens pris, blir korps-NM hele 5 ganger så dyrt som kebab. Siden prisen er mindre relevant for ekte korps og kebabelskere, legger vi til ekstrapoeng for totalopplevelsen.

Total poengsum = (konsumtid / pris) x 10 + ekstrapoeng

Resultater:

Bakklandet Pizza & Grill: 6,9

Musikklaget Kornetten: 5,8

Nittedal & Hakadal janitsjar: 4,8

Shawarma kebab: 4,7