Franske muldvarper og lyden av underverdenen

Når man hører at Rosendal teater inviterer til et gratis familiearrangement, er det kanskje ikke elektronika og hard punkmusikk som først dukker opp i tankene, men på usannsynlig vis leverer Muldvarper av Vivarium Studios et fantastisk inkluderende arrangement. Voksne, ungdom og barn blir alle trollbundet og gjøres hemningsløse av disse snodige franske musikantene ikledd enorme muldvarpdrakter.

Det er noe veldig frigjørende i hvor lite menneskelig uttrykket man blir presentert for er. Muldvarpene er hårete, klumpete og snakker et uforståelig og kraftig forvrengt muldvarpspråk. Forvirrende og unikt er det å høre sint punk-rock fra noen man på ingen måte kan kjenne seg igjen i. Det er nemlig ingen politikk å ta stilling til for en menneskelig publikummer, selv om det etablerte muldvarpsamfunnet sannsynligvis får kjørt seg. 

Muldvarpopptredener viser seg å tiltrekke en veldig variert gruppe mennesker. Likevel gjør de kosedyraktige kostymene at størsteparten av publikum er mindre barn med foreldre. En del av disse var nok ikke helt forberedt på underverdenens svar på Rammstein, så det tynner seg ut mot slutten. Tross uttynningen er det en hard kjerne av barn som står storøyd igjen. Og muldvarpene vet å appellere til barna. De får bamseklemmer av bandmedlemmene, skrike i mikrofonen og leke med muldvarphalene. Dette er idealet den kulturelle skolesekken bør strekke seg etter. 

LES OGSÅ: – Korleis hjelper ein eit menneskje?

Tro nå ikke at Muldvarper kun er fengslende for barna. Opptredenen får frem det dyriske i alle som er til stede. På en røyklagt scene i rødt lys står en muldvarp og riffer på en theremin. Stemningen er tidvis djevelsk og tidvis engleaktig. Lydene er disharmoniske og bråkete, gutturale og underjordiske, og det er ukjente vibrasjoner i rommet. Det er tydelig at det er en klar visjon bak opptredenen og at musikerne har stålkontroll.

Når en av muldvarpene hopper ned blant publikum og spytter flammer på muldvarpspråk i mikrofonen, når opptredenen uante høyder. Jeg har aldri før opplevd at noe appellerer så universelt. Barna roper i vilden sky. Foreldre danser i ring rundt barna. Ungdommer beveger seg som om de er ruset på noe sterkt. Og kanskje den høyeste anerkjennelsen av dem alle: Middelaldrende metalheads med skyggeluen bak frem nikker til takten og smiler fra øre til øre.

Omsider rundes konserten av på scenen, men dette markerer ikke slutten på muldvarpenes kveld. De er jo tross alt nattaktive dyr. Muldvarpenes svar på Christian «flake» Lorenz danner et barnetog og leder dem bak et miksebord i kaféen på Rosendal teater. I rollen som delvis DJ og delvis barnepasser fortsetter han å legge ned underjordiske rytmer mens foreldrene nyter et øyeblikk for seg selv. Jeg håper Muldvarper headliner på Øya 2025. 

10/10.

LES OGSÅ: Plateaktuelle Brækkækkel bød på Dahls og punk i containeren på UFFA