Som å spise i en rundkjøring

Gubalari er en kraftsalve levert av fjernsynskokk Ingrid Espelid Hovig en gang i forrige århundre. I oktober i fjor ble det også navnet på den nye restauranten i kunsthuset KUK. Her har de satset på en jovial og småartig stil, med en eier som ankom åpningen til hest og «dagens huskvinnsrett» på menyen. I dag er det innbakt svinekotelett.

En kunstner i magen

Jeg sitter på et bord midt i det under halvfulle rommet. Det er åpent og trafikkert, akkurat som å sitte midt i en rundkjøring. Servitører og gjester flyr forbi konstant. En skål med kompakt brød og generøst pepret smør finner veien til bordet.

Klientellet er av det modne slaget. De ser ut som om de har flere romanidéer og liker å male på fritiden. De arvet talentet av onkel Åsmund, men får liksom aldri tid. Men når de går av med AFP, blir det fart i sakene.

Saftig og syrlig

En innbakt svinkotelett stor som et elefantøre lander på bordet. Snitselen er saftig med en tynn og perfekt fritert skorpe. Den syrlige kålen står flott til kjøttet, men mengden grønnsaker er typisk for den du får på tettsteder uten lyskryss og i Trondheim. To poteter og to spiseskjeer assortert kål.

Lokalene begynner å kjede meg. Bortsett fra Killi Olsens kunstverk som bryter seg løs fra endeveggen og de små lampene på bordene, er rommet nærmest sterilt og minimalistisk. Her kunne de latt seg inspirere av kunsten inne i bygningen. I stedet blir det like sprelsk som et landskapsbilde fra Allkopi. På Gubalari er de sjenerøse med kjøttet og smakene, men mangler litt når det kommer til futt og grønnkål.