Medisinrevyen mangler ikke talent

Temaet under årets medisinrevy handler om å ikke strekke til og om alle de store og små tingene som kan bekymre eller plage en i livet. Et nokså klisje tema, men med tittelen Ad undas? klarer medisinstudentene å produsere vel gjennomtenkte og originale sketsjer. 

Det hele braker løs med et forrykende åpningsnummer som får bukseseler og sløyfer til å fly av på samtlige av de mannlige skuespillerne. En bra start på det som skal bli en veldig morsom kveld.

I sketsjene som følger sitter jeg ofte med en følelse av at jeg klarer å forutse hva som kommer til å skje, for så å bli tatt på senga med smarte og humoristiske vendinger. 

Vi får se eksempler på dette når Erna Solberg, spilt mesterlig av Solveig Evensen Smedstad, skal få opp reproduksjonsraten. Smedstad er utrolig god gjennom hele forestillingen. Hun har god mimikk og kan styre publikum med de minste bevegelsene. 

Legene kan selvfølgelig også synge. Nadine Philipson og Christiane Marie Fjeldbraaten får ofte vist gullstrupene sine og med hjelp av bakgrunnssangerne i bandet fremstår det helprofesjonelt. 

Mer sang blir det når et av de lengre sceneskiftene tar plass og det kommer person etter person opp fra salen sånn at du tror det aldri stopper. Så hva gjør alle disse personene på scenen? Plutselig bryter de ut i flerstemt sang og synger til melodien av Copacabana om hva som er løsningen til krig og elendighet. For har egentlig Greta Thunberg prøvd cavasøndag? 

LES OGSÅ: Bodegaens fremtid er i hendene til disse studentene.

Etter pausen får bandet all oppmerksomhet i en lengre sekvens, og det var sannelig på tide. Revybandet er sylskarpt og bommer aldri på timingen. Jeg gleder meg til hvert sceneskift for å høre dem spille,ikke til forkleinelse for det som skjer på scenen imellom. Hadde de satt opp egen konsert hadde du sett meg først i billettkøen. 

I andre halvdel fortsetter latterkulene å sitte løst. I en «beef» med Haukeland sykehus jeg ikke har fått helt med meg, spiller Thomas Marheim og Eskil Fylkesnes Nytun henholdsvis overlege og studentassistent ved Haukeland. De bruker blant annet primitive metoder for å sette diagnoser. Marheim spiller mye på fysisk humor og beviser i denne sketsjen at slapstick lever i beste velgående når han får fram et av de største latterbrølene så langt.

Det var enkelte deler som føltes litt malplassert. De klarer å tvinge inn et lite stikk mot studentene ved energi og miljø og om hvordan de hever seg over oss andre i klimakampen. Litt kjedelig premiss, men det hadde vel ikke vært en studentrevy uten noen stikk til andre studier. Med tanke på at flere av de andre studienes revyer var invitert til denne forestillingen.

De forsøker også å endre stemningen litt i en sketsj om hvordan søken etter å fylle tomrommet kan foregå. Det ender i en løsning som fremprovoserer noen påtvungne «aww» lyder fra salen, men som kanskje ikke ble fullt så rørende som de hadde håpet på. 

Alt i alt er jeg så mektig imponert over det de får til. Blant ting som kan gå galt er avhengighet av Ozempic, at det er fullt på Øya, 16-åringer som Vipps-raner og at matvarekjedene er som mafiavirksomhet. Vi er til og med så dårlige til å ta vare på kloden vår at utenomjordiske vesener vurderer å ilegge oss et forelegg, bare for å nevne noen høydepunkter.

Produksjonsmessig er det ikke én gang at jeg merker at ting bommer. Lyd, lys og fremførelse er så profesjonelt og for publikum går alt på skinner. Talentene, musikken og humoren er mer enn god nok grunn til å få med seg denne revyen.