Fjerde delfinale i MGP: Hvem er disse folka?

Jeg skjønner meg ikke på Melodi Grand Prix, og på dette stadiet er jeg for redd til å spørre.

Publisert

Alexandra Joner - «Hasta la vista»

«Jeg har en super idé til en MGP låt! Vi stjeler melodien fra alle latinamerikanske låter noen gang, slenger inn et par spanske strofer og ord, og lager det minst catchy refrenget noen gang». Dette er det som mest sannsynlig var pitchen fra Joner og hennes produksjonsteam da de lagde denne gudsforlatte låta. Hvorfor, er eneste ord man sitter igjen med etter å ha hørt den. Hasta la vista Joner, eller var det Enrique Iglesias, eller Mohombi, eller Luis Fonsi? Ikke veit jeg - de kunne liksågodt vært samme artist.

Maria Mohn - «Fly»

Låta høres ut som et produkt man får etter å ha matet en datamaskin med ord som «viking», «blot», og «overtro». Den føles på ingen måte autentisk eller ekte - kanskje til og med litt diskriminerende? Helt ærlig så er den klein og et slit å komme seg gjennom. Det hjelper heller ikke på at Mohns dialekt tilpasset låten er helt forferdelig og gir assosiasjoner til da den ene i engelskklassen som har vært på ferie i London insisterer på å lese alt med britisk aksent.

Kim Wigaard - «La melodia»

Hvem er Kim Wigaard? Nei på ekte, hvem i huleste er Kim Wigaard og hvorfor består «La melodia» av ordene «la la la la» repetert hundre ganger? Det skal sies at det er denne sekvensen som er eneste høydepunkt og som gjør låta i det minste litt spennende. Resten av låta er gørrkjedelig, til tross for at den forsøker å være majestetisk og stor. Det er absolutt ingenting bortsett fra et simpelt ord repetert fire ganger som henger igjen. Kanskje sovna jeg, kanskje prøver jeg å leve i fornektelse. Likevel er dette desidert den svakeste låta denne delfinalen.

Sofie Fjellvang - «Made of Glass»

Sofie Fjellvang har skjønt hvordan man lager en kraftballade! Det skal ikke sies at låta er ekstremt bra, men den er heller ikke ekstremt dårlig. Vokalen er sterk, refrenget er stort og lydbildet er mektig. I tillegg er melodien noe fengende, og mellomspillet før siste refreng er nok til å få en kynisk og kald anmelder til å felle en aldri så liten tåre. At Sofie gikk videre til finalen er dermed ingen overraskelse! Dette er en låt som kunne vært spilt på radioen, og som man ikke nødvendigvis kommer til å bytte kanal av. Den eksisterer, og kanskje er den sterk nok til å eksistere videre etter finalen 19. februar.

Subwoolfer - «Give That Wolf a Banana»

Subwoolfer er en av de forhåndskvalifiserte artistene og det er det eneste som gir mening . Selvfølgelig, lyrikken er bare vås og versene er ingenting å skrive hjem om. De forskjellige refrengene, melodiene, og siste del av låta gjør at den klart skiller seg fra de andre deltakerne. Den gir null mening, er ekstremt repetitiv, og blir fort kjedelig etter å ha lyttet til den flere ganger, og likevel er det noe med den som gjør at man vil være med å stave ba-na-na hver gang. Maskene og dressene gjør også det hele produktet så sykt gimmicky, som dessverre fungerer som bare søren.