Det var Oda Gondrosen som gikk av med seiren i den tredje delfinalen i MGP.
Det var Oda Gondrosen som gikk av med seiren i den tredje delfinalen i MGP.

Sjelløse, kjedelige låter uten sjokkeffekt garanterer null poeng

Er vi ikke lei av å sende fantasiløse låter til en konkurranse der hele poenget er å sprenge alle forventninger av «normal» musikk?

Publisert

Mari Bølla - Your Loss

Første låt ut i den tredje delfinalen er «Your Loss», og beklagelig nok starter ikke kvelden min med et særlig pang. Mari Bølla har en imponerende bakgrunn, verdens yngste vinner av Idol og som 17 åring har en låt med i MGP, det skal hun ha. «Your Loss» er en blanding av Avril Lavigne, Olivia Rodrigo og en popete Taylor Swift. Men, som med alle MGP-artister som prøver å legge seg tett opptil nylige trender, så høres det ille ut. Det er ikke ett originalt fiber, men det er skygge av noe fengende her. Vokalen er sterk, men er ribbet for særpreg. Låta stikker seg ikke ut, og minner meg om noe jeg kunne ha hørt i en Hannah Montana episode. Og klarer du å transkribere den heftige «rappingen» som plutselig dukker opp her, ja så har du bestått bachelor i lingvistikk, lett!

Oda Gondrosen - Hammer of Thor

Nå snakker vi! Endelig litt skikkelig nasjonalromantisk vikingsmørje der både pauker og feler får kjørt seg! Komplett med primalskrik fra noe som høres ut som en trillingfødende vikingdame, og med en totalt uforståelig tekst («I stole the thunda! / It's no longer in the hands of Thor!»), som bare kan være skrevet av en av de mindre begavede skaldene til Olav Tryggvason. Denne sender vi til finalen, dere. Den vil appellere til greske svartmetallfans, såvel som ungarske nasjonalister og finske Gwar-patrioter. Men kan vi aller nådigst få komme med et aldri så lite endringsforslag på scenografien? Dropp korpsaspirantene på stortromme og S&M-outfiten.Ta den helt ut. Kjør på med liksminke, brynje og grisehoder på påler, eller børst støvet av OL-maskotene Kristin og Håkon og tren de opp i OL-floka, så vinner vi dette!

Sturla - Skår i hjerte

Dette er... ikke så ille? Eller, i denne sammenhengen er alt relativt, men dog: Her appellerer vi til de som brøler «Du fortenar ein som meg» for full hals i taxikø klokka to om natta, for dette er Justad og Kvammens bygdapop, bare strippet for all kreativitet. Drømmen er ifølge han selv å bli Trøndelags Chris Martin, personlig synes jeg han kan sikte mye høyere enn Englands Bjarne Brøndbo, for stemmen er solid og sjarmen er absolutt på plass. Låta er litt for simpel og lite unik, og den hadde nok blitt anonym i en Eurovisionfinale, men det forundrer meg ikke om Sturla blir en P3-kjenning i fremtiden. Kudos for å synge på norsk, selv om jeg er usikker på om teksten bør analyseres så nøye. Så det gjør vi ikke.

Vilde - Titans

En av de mest fascinerende tingene med MGP er hvordan de alltid prøver å klemme så mange av de mest populære musikktrendene fra de siste fem-seks årene inn i én låt. Her er det litt Sia, litt Billie Eilish og ellers litt av alt du kan høre på topplistene. Og likevel, eller kanskje nettopp derfor, går det så fundamentalt på snørra. Beaten er enkel og uinteressant og jeg vil skru av før hun har kommet inn i andre refreng, der dessverre vokalen skuffer. Det er en helt midt på treet poplåt som vi får fra tidligere P3 «månedens urørt» artist Vilde, der ikke engang et gospel-kor kan redde en ellers anonym låt. Greit, det er alltid en eller to Disney-soundtrack-kloner som slipper gjennom til finalen, men for guds skyld, ta den helt ut da! Sleng på noen «hakuna-matata»-brøl, eller noe slikt, for dette blir for kjedelig.

NorthKid - Someone

Forhåndskvalifiserte NorthKid er fem glade nordnorske hipster-gutter med baklengs cap som lurer på «how have you been, did you ever go to Berlin?». Bra jobba med rim, gutta! NorthKid tar det verste fra 90-tallets boybands og klarer - utrolig nok - å få det til å høres enda verre ut. Og det er kanskje ikke så verst gjort? Her snakker vi følsom, mannlig vokal på utpust, som hadde gjort Chris Martin skjelven i spandexen, blandet med tidlig Max Martin-produksjon på sparebluss. Hadde det bare vært litt mer 'N Sync og hakket mindre Europris-versjonen av Westlife, så hadde dette kanskje vært noe.