Underholdende og inkonsekvent om nynorskens far

Ivar Aasen: Ein musikal er høstens store forestilling på Studentersamfundet. Studentersamfundets Interne Teater, Studentersamfundets Orkester, Trondhjems Studentersangforening og Trondhjems kvinnelige Studentersangforening har samarbeidet for å sette opp forestillingen om nynorskens far. 

Ivar Aasen er en kjent mann for mange. «Kven ellers har rørt med så mykje i landet?» sang skuespillerne idet showet startet. Likevel vet de fleste ikke mer om mannen enn at han samlet sammen ord, uttrykk og grammatikk fra hele Norge i landsmålets navn. Derfor er en musikal om Ivar Aasen et godt konsept; det er mye å utforske. Jeg var veldig spent der jeg satt i publikum. 

LES OGSÅ:  Vanskelig å sove etter denne konserten

Før pausen var det mye å ta innover seg. Det var tyngre, lengre replikker med mye fakta. Vi fikk se at Aasen samlet på blomster, var godt likt av presten og interessert i språk. I tillegg ble forholdet mellom bondepiken Susanne og Ivar introdusert. Mye tid ble brukt på å etablere karakterer og miljø. Det føltes litt som jeg hørte på en detaljert faktatekst skrevet av en Aasen-entusiast. Det var mindre musikal og mer historiebok. Det var først da Ivar bega seg ut på språkreise at det ble ordentlig kjekt. Da ble stemningen mer leken og vi fikk oppleve folkedans med en hysterisk morsom husbonde. 

Hodene bak forestillingen har nok hentet inspirasjon fra flere musikaler. Etter at Ivar Aasen med uhell spiser fleinsopp på besøk hos bøndene kommer et artig nummer som gir assosiasjoner til både The Book of Mormon og Phantom of the Opera. Dette absurde nummeret skiller seg ut fra resten av musikalen, men føltes veldig tro til musikalsjangeren. Etter pausen kom det Hamilton-referanser da Knud Knudsen og Ivar Aasen rappet mot hverandre. 

LES OGSÅ:  Medisinrevyen mangler ikke talent

Videre var hele manuset skrevet på nynorsk. Dette passet seg særlig med Ivar Aasen og gjengen, men fremsto mer unaturlig for gjengen i Christiania. Det ble litt ironisk å høre Knud Knudsen skryte av den «dannende dagligtalen» mens han prater og synger på en nynorsk-nær dialekt. Ellers snek det seg inn et par språkfeil her og der, noe som var uheldig og fjernet deler av talens flyt. 

Selv om språket ikke var til å skryte av, så var det musikalske helt fantastisk. Prestasjonene til orkesteret, skuespillerne og korene var magiske, og koreografien på scenen var veldig pen og gjennomført. 

Det var flere morsomme karakterer som utpekte seg, deriblant Bjørnstjerne Bjørnson og flere landsbyboere. Jeg storkoste meg under de mer morsomme numrene, men de inderlige sangene traff meg ikke like hardt. 

LES OGSÅ: Bokanmeldelse: Kjærlighet som medisin

Musikalen forsøker å fortelle historien om hele Ivar Aasens liv på to og en halv time. Dette er ambisiøst og utfordrende. Dermed er det kanskje ikke så rart at musikalen hadde store kontraster i tone. Hvor seriøst den tok seg selv endret seg mye i løpet av showet. Dette gjorde at handlingen ble noe oppstykket og at jeg mistet den røde tråden.

Kulissene var imponerende og vakre. Vi fikk se måneskinn, stabbur og lyktestolper med lys i. Fargepalletten var også svært behagelig. Til sammen ble det en helhetlig pakke av et show. Til tross for noen språkfeil og en litt treg start, koste jeg meg mye. Nivået var høyt og stemningen var god. 

LES OGSÅ: Vis solidaritet og hedre de levantinske tradisjonene med en storslått meze