Pstereo - Hopalong Knut

Det er stappfullt foran Elvescenen like før konsertstart. Det er tydelig at det er et stort tomrom som nå skal fylles for mange, for det er gått hele seks år siden sist gang Hopalong Knut spilte konsert. Dette er en tilnærmet perfekt booking for Pstereo, som får et band som står sterkt i Trøndelag og Trondheim, og som også har rykte på seg for å være et knallsterkt liveband.

Det er tydelig at både band og publikum er like henrykte over å endelig få spille. Det er mye snakk om energinivå og spilleglede under denne festivalen, men Hopalong Knut parkerer samtlige. Hvem trenger finvær når en har «Sol og Jubel», det nærmeste en kommer sol og varme denne dagen. Bandet utstråler en sylskarp selvsikkerhet, og det er vanskelig å ikke danse; noe flere festivalgåere ser ut til å være enige om. Ikke et menneskebein står stille under konserten. Det er få som kan måle seg med frontkvinne Kristin Jensen, og det er nok flere som kan lære av hennes scenetilværelse.

Til tross for at bandet ikke har vært særlig aktiv de siste par årene, mye grunnet sideprosjekter og annet, skulle en ikke tro det var lenge siden de hadde spilt sammen. Kjemien og alt bare klaffer, noe som nesten er nødvendig for å kunne spille den musikken de spiller. Ska skal være gøy, og det er bare fornavnet med Hopalong Knut.

Etter å ha losa gjennom regnet, avslutter bandet med den folkekjære «Suppe». Her synger publikum med og tar tidvis over vokal, noe som begeistrer. Om det hersket noen tvil, Hopalong Knut har mer enn levd opp til ryktet sitt. Selv etter langt opphold, er de fremdeles solide og like joviale som de alltid har vært.