Arve Tellefsen tok tiden tilbake
UKAs mest gripende konsert ble avholdt søndag kveld..
Veldedighetskonserten med Arve Tellefsen og Studentersamfundets symfoniorkester er UKAs bidrag til tv-aksjonen "Ingen tid å miste" som setter fokus på demens.
Rundt 100 000 bøssebærere samlet inn rekordsummen 224 millioner kroner til Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres arbeid med demenssaken.
På søndagskvelden åpnet Vår Frues Kirke i Trondheim dørene for både unge og gamle. Kirken er til daglig et rom for omsorg, hvor husløse, ensomme og de som måtte ønske det er velkomne til alle døgnets tider.
En høytidelig forventning preger stemningen i det Studentersamfundets Symfoniorkester finner stolene sine og kirkeklokkene ringer inn. Gavin David Lee starter med å dirigere fram tonene til den kraftfulle "Bojarenes inntogsmarsj" fra presise symfonikere.
Melankolsk stemning
Kirken har en spesiell atmosfære. Den har overlevd 800 år med både sørgelige og gledelige stunder i hjertet av Trondheim. Med dette i minne ønsker gateprest Siv Limstrand velkommen med troen om at vi er blitt et klokere folk etter tv-aksjonen. Vi kan anerkjenne at demens berører oss alle.
Det tones ned med Wagners fløylsmyke "Elsas prosesjon", før kveldens solist Arve Tellefsen inntar kirkegulvet til rungende applaus. Tellefsen griper oss med en gang i det han bærer Ole Bulls melankolske "I ensomme stunde" med en følsomhet som tydelig rører publikum.
Med sitt velvalgte dikt "Ensomhet" av Arild Nyqvist gir skuespiller Helga Wendelborg rom for latter. Det lille diktet gir plass til mye ettertanke, og slik avsluttes det med så mye ensomhet at det kan romme et helt orkester.
I mellomtiden har Tellefsen sneket seg opp i galleriet hvor han får med seg organist Harald Rise. Musikkjennerne lukker øynene og nyter den silkemyke framførelsen av Händel og Bach, etterfulgt av Morricones "Gabriels obo", som selv for en uprøvd i klassisk musikk er en velkjent melodi. En fullsatt kirke våger nesten ikke starte applausen, de vil ha mer.
Spilte mellom benkeradene
Wendelborg presenterer nok et dikt av Nyqvist. Det er gjennomgående at vi skal føle på ensomheten mange av de vi gir oppmerksomhet denne dagen kjenner på. Denne gang er det "Ugledikt" som hun mener kan tolkes fra ståstedet i livet.
Kvelden når sitt desiderte høydepunkt i Tellefsens soloframførelse av tradisjonell katalansk musikk. Forført av tonene, er nok overraskelsen desto større i det vi oppdager at han spiller, mens han smyger seg fram mellom benkeradene.
Med både uttrykk og musikkvalg er det tydelig at Tellefsen tar temaet for årets tv-aksjon dypt alvorlig. Selv en sprek verdensstjerne har ingen tid å miste, og den intime konserten er mulig UKAs mest personlige.
Samfundets symfoniorkester avslutter kvelden med "Nimrod" av Elgar. Tellefsen entrer koret igjen og mottar en påfølgende trampeklapp som kirken gjennom sine 800 år neppe har opplevd maken til.
Øyeblikkets magi er over, og de 450 frammøtte tar med seg opplevelsen hjem til sine kjære. Et øyeblikk de kommer til å fortelle om utallige ganger.
