Kambodsja - Stranger

Gutta fra Drammen har hold det gående i godt og vel 10 år, og med sin fjerde albumutgivelse viser de at de fortsatt utvikler seg, både musikalsk og produksjonsmessig. Med god hjelp fra store navn innen norsk og internasjonal musikk får de Stranger til å høre ut som noe vi aldri har hørt før, samtidig som man hører tydelige påvirkninger fra andre band.

Plata begynner blytungt med låta «Guillotine», en syv minutter lang musikalsk berg-og-dalbane som setter stemninga perfekt. Her gir Kambodsja oss en smakebit av hva som kan forventes av resten av plata.. I tillegg viser de den sjangermessige allsidigheten de innehar: jeg hører metall, postrock og alternativ rock samspille på en måte jeg ikke har hørt før.

Etter introsporet får vi «Jaws», en mer snorrett punkmetall-legering. Her blir tyngdeinntrykket fra førstelåta bekreftet - jada, like tungt! Vi får også høre Lemmy-inspirert vokal som kompletterer melodien perfekt. Låta følges opp av «Sin and Bones», som nesten høres ut som et annet band. Intensiteten fra første låt er bevart, men trykket lettes litt. Slik virker det også gjennom hele plata.

Etter hvert som jeg hørte mer på albumet, sto noen sanger fram som favoritter. «Neümunster» har et veldig Motorpsycho-aktig riff, og er i mine øyne den mest slående låta på albumet. «Stranger» fungerer som en intro til siste låt, og bygger opp stemning på mesterlig vis. Intens klimpring på gitar og reverb-fylte vokalmelodier slår aldri feil. Sistelåta, «Curses» er bygd opp mye på samme måte som «Guillotine», med mange forskjellige deler som flettes sammen på en nydelig måte.

Jeg sitter igjen med mange assosiasjoner til Mastodon, The Mars Volta, Shining, The Dillinger Escape Plan, Explosions in the Sky, Elephant 9, Motorpsycho, Jack Dalton m.m. Det virker nesten som om alle låtene har sin egen sjanger; dette tror jeg er bevisst fra Kambodsjas side, og det funker som bare faen. Slik får de til å ha et sjangeroverskridende lydbilde, og på den måten får de Stranger til å bli noe helt unikt.