King Gizzard and the Lizard Wizard - Flying Microtonal Banana

En reise fra Sahara til Tyrkia på en rusten motorsykkel, krydret med LSD og radioaktivitet.

Publisert Sist oppdatert

Den australske psykedeliske rockegruppen, med et navn som er umulig å si uten å få knute på tunga, pumper ut sitt første album i år. Etter 2016s Nonagon Infinity, med sine sømløse overganger og endeløse riff, er spenningen i taket for hva de kommer til å levere videre. Med planer om å gi ut hele fem album i år blir det interessant å se om kvantiteten går ut over kvaliteten.

Flying Microtonal Banana åpner med låta «Rattlesnake». Med gitarriff som en røff motor, føles det ut som vi suser av gårde langs en landevei i midten av ørkenen. Den nesten åtte minutter lange introen er en nydelig overgang fra stilen vi hørte på Nonagon Infinity, til den post-apokalyptiske ørkenen vi nå befinner oss i.

På de neste låtene «Melting» og «Open Water», beveger vi oss over til nord-afrikanske gitarriff og trommer. Dette får albumet til å føles som ikke bare en musikalsk, men også en geografisk reise.

Etter en noe generisk psykedelisk ballade i «Sleep Drifter», krysser vi Nilen og møter «Billabong Valley». Låta høres ut som lydsporet i en gammel western film, kombinert med melodier fra en slangetemmer. Selv om sangen sporer litt av fra temaet, står den fram som en av albumets beste låter.

«Nuclear Fusion» fører oss tilbake til landeveien. Med en produksjon som oser av kreativitet og musikalitet blir denne låta min klare favoritt. Til slutt har vi outroen med samme navn som albumet, «Flying Microtonal Banana». Med håndtrommer, mikrotonsk gitar og tyrkiske blåseinstrumenter binder den sammen alle albumets elementer.

Albumet leverer sterkt, og bytter ut bekymringene for de neste albumene med en kriblende spenning. For de som ikke har hørt om King Gizzard før anbefaler jeg på det sterkeste å høre både dette og det forrige albumet, Nonagon Infinity.