KATARSIS: Når Retsuko skriker ut meningene sine, opplever også jeg en slags katarsis, skriver Duskens anmelder.
KATARSIS: Når Retsuko skriker ut meningene sine, opplever også jeg en slags katarsis, skriver Duskens anmelder.

Anmeldelse

Livsvisdom fra en animert rødpanda

Animatøren Rarecho sin serie Aggretsuko har gitt meg håp for livet etter studiene.

Publisert

I midten av tjueårene opplever jeg daglige livskriser. Studietiden min er snart over, og spørsmål om fremtiden trenger seg på. For å distrahere meg selv blar jeg opp Netflix og får øye på en fargerik, japansk tegneserie ved navnet Aggretsuko som jeg tenker vil få jobben gjort. Lite visste jeg om at den jevnaldrende rødpandaen som fronter serien, ville gi meg nøyaktig den trøsten jeg trengte.

Aggretsuko

  • Utgivelsesår: 2018-2021
  • Regissør: Rarecho
  • Hvor: Netflix
  • Episodelengde: ca. 20 min

Retsuko er en typisk «flink pike». Hun jobber i et regnskapsfirma fra åtte til fire, gjør det helt ok på jobben og er sjelden til bry. Om kvelden er hun en annen. Da griper hun tak i mikrofonen på den lokale karaokebaren og hyler til death-metal-sanger for å synge om det hun ikke tør å si ellers: at jobben suger livet ut av henne og at morens mas om giftemål gjør tanken på ekteskap uutholdelig.

Når vi først møter Retsuko, er hun innkapslet i skallet sitt. Seriens fire sesonger tar så for seg hvordan hun bryter ut av boblen hun har levd i. Mest av alt briljerer den ved å vise engstelige halvvoksne som meg at arbeidslivet ikke er siste stopp for friheten. Idealet om én fast jobb som skal forsørge meg og mine, være givende og imponerende, men samtidig ikke stjele gnisten min, hadde forkalket seg i meg. Via Retsukos reise ble jeg endelig klar over denne misoppfattelsen.

For hva så om jeg bare tar den jobben jeg får? Om jeg er en overkvalifisert voksen med master i et tilsynelatende irrelevant fag som anbefaler deg dagens rett eller nok en Jo Nesbø-bok. Hverdagen kommer til å bestå av mye mer enn jobben jeg har. Livet tar ikke slutt etter studiene.

Aggressive Retsuko har vist meg dette. Selv om seriens konsept virker absurd, er det nettopp fordi harde fakta og varme ord formidles av for eksempel et esel at jeg lytter. Det at stemningen er munter, gjør det lettere å ta til seg budskapet. Når Retsuko skriker ut meningene sine, opplever også jeg en slags katarsis. På grunn av denne serien gleder jeg meg faktisk til livet etter studiene. Og som Retsuko har lært meg: Når én dør lukkes, kan du alltids sparke opp en annen.

Powered by Labrador CMS