Festaften med Omegarevyen
Godt skuespill gjør årets Omegarevy til en verdig seeropplevelse.
Revysesongen er godt i gang, og torsdag kveld var det gallapremiere på årets Omegarevy i Olavshallen. Det begynner å bli lenge siden datanerd var synonymt med tykke brilleglass og ukjemmet hår; dagens Kybernetikk og robotikk- og Elektronisk systemdesign og innovasjon-studenter (faen så tungt å si) har kledd seg opp i sin flotteste finstas, gredd håret i presise midtskill og virker å ha tatt seg ei lita knert før det som ligger an til å bli en festaften. Jenta ved siden av meg mister mobilen i bakken to ganger før forestillingen i det hele tatt har begynt. Hvorvidt det er alkoholen eller premierenervene som har nådd henne er, usikkert. Men uansett; det lover godt.
Årets revy bærer navnet «Ring en venn» og i åpningsnummeret gis revyens åtte skuespillere ett kort hver som gir dem muligheten til å ringe en venn, i kjent Vil du bli millionær-stil, om de skulle finne seg i knipe i løpet av forestillingens gang. Det første kortet benyttes allerede her i åpningsnummeret, ved et uhell. «Jeg vil ringe pizzabakeren» sier en av jentene. Lyset senkes, de andre skuespillerne fryser, og en jevn dunking fyller bakgrunnen. Smått skuffet må jenta traske bort til telefonen som står på hjørnet av scenen, ringe Pizzabakeren ved Samfundet, og bestille en pizza med ananas.
Foruten ring en venn-kortet og nevnte Pizzabakeren-bestilling, synes det ikke å være en rød tråd som snører de 32 sketchene sammen. I første akt får vi harselering med boomers og zoomers på kafé, en sprengkåt Prins Harry og en god Eyvind Hellstrøm-parodi av Eskil Berg Ould-Saada (om den så ligner veldig på Herman Flesvigs Hellstrøm-parodi). Revyen ruller av gårde, uten at jeg opplever de største latterbrølene. Salen virker derimot å kose seg gløgg, og jeg kan ikke gjøre annet enn å bli litt revet med, jeg òg. I alt er revyen best når sketchene sklir litt ut; som i «Har du vært i milla?», der den gjenkjennelige bondingen over å ha vært i militæret, ender i en rituell båldans, med den strikkeglade FHS-eleven sittende uforstående utenfor. Eller i «Intimitetskordinatoren» der tittelfiguren har sin egen storslåtte visjon for hvordan en sexscene bør utspille seg. Morsomst finner jeg de korteste sketchene; «Det er noe i lufta» og «En rask telefon». Her er sluttpoengene så dumme og tåpelige, at jeg ikke kan gjøre annet enn å le høyt.
Første akt avsluttes og i det hele salen trår ut i foajeen for å strekke på bena og kjøpe seg mer å drikke, ser jeg at noen har spydd ned et champagneglass på raden foran meg. Den mobilklumsede jenta ved siden av meg forsvinner ut med resten av folket, men når Bandets Nummer innleder andre akt og publikum finner tilbake til plassene sine, er hun ikke å se, og kommer heller ikke tilbake resten av forestillingen. Det tar på med ettermiddagsfylla.
Bandets Nummer overdøves litt i støyen av publikum som ikke har fått snakket fra seg i pausen, men heldigvis får bandet anledning til å imponere senere i overgangene mellom de ulike sketchene. «Love Isn´t Always On Time», «Take me Out og kjenningsmelodien fra Pirates of Caribbean er bare noen av de musikalske bruddstykkene som bringer liv til de ellers kjedelige sceneskiftene.
Med 32 sketcher fordelt på en og en halvtime, er det uunngåelig at ikke alle treffer like godt. Flere av sketchene bygger på gode premisser, men har skuffende sluttpoeng, som «Noen dreit på do» og «Språkkurs». Andre sketcher har enkeltøyeblikk som uthever seg, uten at sketchen som helhet fungerer; som shiuuet i «Mårraværra» og den siste setninga i «En mistenkelig affære».
Det beste med årets Omegarevy, er skuespillerprestasjonene. Amanda Johanne Tunes Truyen byr på seg selv i sketchen «Min nye jumpsuit» og Nora Fraurud er sterk i rollen som som sassy tenåringsjente som prater på både inn- og utpust i «Noah Johansen». I sangnummeret «Tiller Tøs: The Origin Story», imponerer Sabina Ragnvaldsen både med vokal og munnspillferdigheter. Revyens store stjerne er dog Erling Tveter. Tveter er en fryd å se på scenen; hans animerte kroppsspråk og uttrykksfulle ansikt gjør flere av sketchene ene og alene. I Dunk-dunk PIIIIP og En akademisk reportasje briljerer Tveter.
Årets Omegarevy er alltid gøy, men sjelden hysterisk. Dog koser jeg meg hele forestillingen igjennom; mye takket være et solid skuespillerensemble som energisk bekler scenen. For datanerdene, både de som sto på, bak og foran scenen, håper jeg festen fortsatte utover natta. Revyen er god; festen er fortjent.
