Mye rot, men artig læll

Tåkelys i paradis er en knallsterk revy som tar for seg aktuelle og relaterbare temaer innenfor samfunn, studenttilværelse og sosiale medier, med bruk av morsomme sketsjer og musikalske innslag. Bandet var spektakulært og kanskje banens aller beste spiller.

I revyens sketsjer gjør de blant annet narr av Andrew Tate og hans følgere, kanselleringskultur og fusking i sjakk. Aller best likte jeg sketsjen Trøbbel i sandkassa, som presenterte Israel og Palestina-konflikten i form av to barnehagebarn som skulle dele opp en sandkasse. Sketsjen var lekkert presentert og inneholdt mange morsomme ordspill, som det for øvrig ikke var mangel på i noen av sketsjene.

Det var også et godt blandingsforhold mellom sketsjer og musikalske innslag, der BANDET fikk vise hva de er gode for. Det fikk de også mellom innslagene, der flere av de mange instrumentene fikk en solo. I den sammenheng ønsker jeg for øvrig å gi en beskjed til sirkusklovnen lenger fremme i salen som ropte BANDET hver gang de var ferdig med å spille: Det er kjempefint at du gir dem anerkjennelse for den hederlige innsatsen, men jeg hadde nok klappet uansett. Det var også et helt fantastisk kor-innslag i midten av første akt som jeg nesten ble litt rørt av.

Til tross for at den ene sketsjen inneholdt så mange røde tråder at det til slutt ble et skjerf ut av det, var den røde tråden gjennom selve revyen for meg litt tåkete. Det førte til at avslutningsnummeret, som i seg selv var veldig bra, virket litt som en rotete oppsummering. Men, det syns jeg er helt greit siden revyen heter det den gjør.

Ellers var ikke setene helt optimale, men det er jeg og min dårlige kroppsholdning villig til å ta 75 prosent av skylden for. Det var også litt vanskelig å høre sangene ved enkelte anledninger og det var derfor fint at teksten ble vist over scenen. Tåkelys i paradis ble levert på fabelaktig vis og minnet meg stadig på hvorfor revy er et fantastisk konsept. Jeg smilte mye og lo enda mer. Takk.