Teateranmeldelse:

En dag

Et rikt stykke som viser teaterets rolle i et samfunn i endring.

Publisert Sist oppdatert

En dag er et stykke som gjennom improvisasjon tar utgangspunkt i en rekke hendelser, men uten å bruke manus. Handlingen foregår én dag, den 17.august, og baserer seg på temaer som var aktuelt akkurat denne dagen. Det blir tatt opp alt fra små bagateller til større etiske dilemmaer, og det går fort mellom humor og alvor.

Stykket starter med at en faddergruppe på seks, i henhold til smittevern, møtes for aller første gang. Forskjellige klassiske fadderleker settes i gang, og både publikum og karakterene blir kjent med de ulike personlighetene i faddergruppen. Disse er typer man kan kjenne igjen, uten at de blir for stereotypiske. Tidvis sympatiserer man med dem, andre ganger irriterer man seg, og noen ganger ler man av eller med dem. Salens utforming er med på å bidra til at det som skjer på scenen føles ekstra nært.

Man går ikke inn de vanlige dørene til hovedscenen, men inn en vei som får deg på scenen etter litt snirklig rundt gamle rekvisitter og sceneutstyr. Publikum blir plassert i en sirkel på selve hovedscenen med forestillingens handling i midten. Slik blir forestillingen mer intim og det er lettere å se de mellommenneskelige relasjonene. Reaksjonene til publikum er kontrastfylte. I salen brer det seg en kombinasjon av tungt alvor, spent, pinlig stillhet og latterbrøl. Ofte i nær sammenheng.

Et kunstnerisk valg Tyra Tønnessen har gjort, som man kan se på på forskjellige måter, er valget om å ha musikk- og danseinnslag mellom sceneskiftene. På en side kan man se på det som et unaturlig valg å ha så seriøse sanger og sceneshow, spesielt når de spiller på mye humor ellers. På den andre siden kan man se på dette som en kontrast som skal oppbygge forestillingens viktige moralske spørsmål.

Dette er en forestilling med komplekse dialoger både på et diskusjons- og humoristisk nivå. Deltagelse fra publikumssiden blir etterspurt og folk i salen har mulighet til å påvirke det som skjer på scenen. Publikum blir dratt med inn i handlingen både ved henvisninger, håndsopprekning og direkte spørsmål til konkrete utvalgte. Dette åpner opp for interessante innspill og diskusjoner, og kan være med på å berike opplevelsen.

Stykket er absolutt verdt å se om man ønsker en litt annerledes forestilling med en mer eksperimentell vri enn klassisk teater. Et siste pluss var at antibacen de hadde ikke luktet billig tequila, men eucalyptus! En god investering nå som teaterverden blør, fordi folk liker å lukte tyggis.