This Daze med en halvtime støy

Det trønderske bandet This Daze har potensial. I hvert fall hvis man måler det på medieoppmerksomheten guttene har fått. De ble nominert til Årets Urørt 2020 og ble omtalt av internasjonale aviser. Lørdagskonserten på klubben var derimot ikke noe bandet burde reklamere med.

Nesten hele konserten fungerte som en oppvarming for publikum. Helt fra starten var folk hekta og kastet hendene i været. De var villige til å la seg føre av bassriffer og vokalene i bakgrunnen. Publikum var klare - men klare for hva? Bandet kom seg nemlig aldri forbi oppvarmingsdelen. Vi som likte de ferdigproduserte låtversjonene ble skuffet.

Det var rett og slett et langt vorspiel av grunge der vokalene ble slukt av de andre instrumentene. Det var ingenting å huske og minnet nesten ikke i det hele tatt om låtene man finner på strømmetjenester. Lydmiksen ødela kjernen i låtene fullstendig. Etter en halv time ble det litt mer variasjon i støyet. Vokalene ble forståelig og grunge ble til indie-rock med rolige øyeblikk.

Det var nesten eksperimentelt (så eksperementelt som bandet våget) da bandet spilte noen av sine tidlige radiolåter i siste delen av konserten. De hørtes nemlig ganske annerledes ut enn det bandet leverte i begynnelsen. Mye mer melodisk og noen få Nirvana-aktige vokaler formet denne delen av konserten.

Bandet har potensialet til å levere god indie-rock fra Trondheim hvis de bare klarer å bygge opp konserten litt annerledes. Attityden og performance var der, men det manglet rett og slett gjenkjennelige høyder og nedturer i konserten. Mindre støy og mer gjennomtenkt konsept kunne vært nøkkelen.