Sympatisk og melankolsk

Det er Marcello Valerio og gitarist Herman Wildhagen som starter konserten med en rolig ballade i Vår Frue Kirke denne lørdagen. Valerio ved pianoet, og Wildhagen med stemningsfulle klanger fra gitaren. Folk er fortsatt på vei inn i kirken under åpningsnummeret, men i dét resten av bandet blir introdusert i begynnelsen av neste låt begynner det å fylle seg opp.

Med fullt band på scenen fortsetter Valerio & His Intentions med «Late October», og fylden av hele bandet i kirkerommet gir for første gang en pekepinn på hvor denne konserten vil føre. Lyden er utrolig bra, og dette er takket være både bandet og den naturlige klangen i kirkebygget.

Valerio forsøker å være knapp når han snakker mellom låtene og slår sympatisk over til engelsk for de som kanskje ikke snakker norsk blant publikum. Han forteller i korte drag hva neste sang handler om med en spontanitet som får folk til å dra på smilebåndet. Dette er med på å forsterke det jordnære uttrykket bandet har i musikken, og man lytter litt ekstra til teksten som tross alt er en viktig del av sanger/låtskriver-sjangeren.

LES OGSÅ: Tacobitch får deg opp på bena

Det er likevel musikken som er viktigst denne kvelden. «Lost In The Woods» er en nydelig låt med paralleller til Erlend Øye og eminente Kings of Convenience. Dette er faktisk musikk vi har vært smått underernært på de siste årene, og det er godt å høre at tråden er blitt tatt opp igjen. Bandet spiller til sammen seks låter, og siste låt for kvelden er «River Run Dry».

Hovedtematikken er melankoli og nostalgi, tonesatt til velskrevne låter og et varmt lydbilde av typen som Odd Nordstoga og Thomas Dybdahl har blitt kjent for. Likevel greier Valerio å gjøre låtene personlige og unike i sin egenhet.

Valerio & His Intentions utnytter potensialet som ligger i å spille på en plass som Vår Frue Kirke til det fulle, og leverer en av de sterkeste konsertene på årets Trondheim Calling. Det føles som om konserten nettopp har startet når bandet runder av, og en time til hadde ikke gjort noen verdens ting. Det er bare å glede seg til det blir albumtid for Marcello Valerio og hans intensjoner.