Alexander Pettersen - Don’t Remember - Can’t Forget
Den vanskelige andreplata ble på alle måter en suksess, med mesterlig produksjon og låter som henger igjen lenge etter skiva er spilt ut.
«Helens Song» får sette stemningen for den neste knappe timen, og kunne lett ha vært på lydsporet til en bittersøt Oscar-vinner fra tidlig nittitall - en av de filmene som river i hjerterota til du får arytmi. Sammen med påfølgende låt, «The Mountain», blir bredden på plata tydelig. Pettersen beveger seg uanstrengt mellom det nære, såre, storslåtte og håpefulle, uten å sky unna mørkere tema og lydlandskap.
Cezinando ute med nytt album:– Man sitter igjen med et smertelig inntrykk av hvor dypt nede artisten har vært siden sist vi hørte fra ham
Det organiske, og lettere psykedeliske soundet, som man forventer fra en tidligere vokalist i bandet The South, komplementeres ofte av en ganske synth-tung produksjon. I bakgrunnen er det også mange detaljer og mye snacks som belønner gjentatte lytt. Resultatet er et eterisk lydbilde som omfavner lytteren, men som alltid opprettholder en god driv og bygger opp om vokalen og tekstene. Americana er kanskje utgangspunktet her, men Pettersen utvider formatet på ambisiøst vis, og skaper rom for helt nye uttrykk.
Det skal sies at jeg trodde Don’t Remember - Can’t forget bare skulle gi meg lyst til å gå tilbake til The South sine plater, og selv om soloprosjektet er noe helt eget er det vanskelig å ikke sammenligne de to. Her viser Pettersen imidlertid at han står fjellstøtt på egne ben, og savnet etter hans gamle band blir for min del desto mindre. Det var sikkert flere som tenkte det samme etter hans første soloplate, men den gikk meg dessverre hus forbi.
Indøkrevyen: – Kunne gjort seg med en finpuss, men har svært livlige skuespillere og noen gullkorn
Don’t remember er rett og slett en herlig og variert plate fra start til slutt, med alt fra nedtonede og luftige arrangement, umulig store lydvegger og et fåtall dødpunkter, alt sammen produsert og framført på mesterlig vis. Flere av låtene, spesielt «Emilia» og «Can’t Forget», forblir nok i rotasjon på listene mine i god tid fremover, for ikke å snakke om plata i sin helhet.
