Cezinando - Et godt stup i et grunt vann

Lave tanker om seg selv, en tur til Hollywood, og en optimisme for framtiden blir godt beskrevet i albumet som trolig snart kommer til å toppe listene.

Publisert Sist oppdatert

Uten å gi ut en eneste singel i forkant, har nå 24 år gamle Kristoffer Cezinando Karlsen gitt ut sitt femte studioalbum. Etter supersuksessen Noen ganger og andre i 2017, som sikret han både to spellemannspriser og avslutningskonserten på Øyafestivalen året etter, har det vært stille fra Oslo-gutten. Hvis man lurer på hva Cezinando har brukt tiden sin på siden den tid, får man svaret i Et godt stup i et grunt vann.

Etter et første lytt av plata sitter man igjen med et smertelig inntrykk av hvor dypt nede artisten har vært siden sist vi hørte fra han. Beskrivelser av suicidale tanker, ensomhet og rastløshet er gjennomgående elementer i flere av låtene på albumet. Det er samtidig en blanding av låter hvor Cezinando ser lyst på fremtiden. Overgangen fra «Krokodilletårer», som gir beskrivelser å se på seg selv som en skuffelse og påfølgende narkotikabruk, over til neste låt ut, «Rosa Sky» fremstår nesten ironisk. I sistnevnte låt er tilværelsen snudd: «Tror jeg våknet opp med sommerfugler i meg, det kiler», og det blir tydelig at Cezinando har gjennomgått en lang reise de siste årene.

Albumet handler ikke om stort annet enn artisten selv. Det er likevel interessant å høre Cezinando reflektere over sitt eget liv og få innsikt i hans ned- og oppturer. En spesielt fornøyelig låt på albumet er «Hollywood». Her forteller Cezinando om da han fikk tilbud om å reise til stjernestaten for å slå gjennom som skuespiller «med sekken full av dreams». På en selvironisk og komisk måte blir den amerikanske kulturen og selvbevisstheten som et resultat av dette beskrevet.

Det står liten tvil om at Cezinando ikke har glemt sine kunster innen tekstskriving i Et godt stup i et grunt vann. Samtlige låter på plata har et solid materiale av metaforer, ærlighet og en god dose selvironi opp i det hele. Det er heller ikke vanskelig å se for seg at artisten igjen vil toppe listene med flere av låtene fra albumet. Spesielt vil jeg trekke frem låtene «Grimaser (Idiomer for idioter)» og «Hore og madonna», som på hver sin måte går dypt inn i hodet hans, på godt og vondt. Siste låt «Kristoffer Robin» blir en slags oppsummering av hele reisen, og bekrefter igjen at vi trenger mer av den unge og dyktige Cezinando i våre liv.