Christine and the Queens - La Vita Nuova
Den franske 31-åringen overrasker med EP-slipp, og gir oss alt vi ikke visste vi trengte.
Hvis man trodde Heloise Letissier, bedre kjent under artistnavnet Christine and the Queens, hadde ligget på latsiden etter at hun slapp sitt andre album Chris i 2018 til høylytt applaus bør man tenke om igjen. Den franske pop-artisten har blant annet brukt store deler av 2019 på festivalopptredener og turne, inkludert en opptreden på Øya-festivalen i Oslo.
Hun startet det nye tiåret på det personlige planet med «People I've Been Sad». Låta, som også åpner den nyslupne EP-en, hadde kanskje føltes litt klisje og overfladisk i andre artisters hender. Letissier klarer derimot mesterfullt å gjøre låta naken og intim, hvor hun gir oss et innblikk i hvordan hun har hatt det den siste tiden. Genuiniteten hun bringer gjennom rå vokal over et repeterende bakteppe av synth og trommer i kjent Christine and the Queens stil, er kanskje ekstra forsterket gjennom at hun alene står for både låtskriving og produksjon av låta.
Les også: Skandinavisk stjerneartist kommer til Pstereo 2020
Selv om resten av EP-en er produsert sammen med Ash Workman, skinner det likevel kraftig igjennom også i de resterende fire låtene at dette er et personlig prosjekt for Letissier. Både «Mountains (we met)» og «Nada» følger i fotsporene til «People I’ve Been Sad» med sine mer nedtonede tempo, hvor de følelsesmessige erklæringene til Letissier er som til å kjenne og ta på.
«Je Disparais Dans Tes Bras», som også er inkludert som engelsk versjon på EP-en, skaper litt kontrast ved å sparke opp tempoet med mer dansbare rytmer. Det hele avsluttes med tittellåta «La Vita Nuova», som er en duett med Caroline Polachek. Låta, som på norsk oversettes til nytt liv, er en slags vakker sammenfatning av hele EP-en, og representerer kanskje akkurat det Christine and the Queens nå går inn i det nye tiåret med, nemlig en ny begynnelse.
Som om ikke La vita nuova var nok i seg selv, ble EP-en også sluppet med en tilhørende kortfilm. Filmen viser Letissier og hennes lojale dansere, som refereres til som «the queens» i Christine and the Queens. Gjennom 14 minutter danser de seg gjennom den franske operaen mens de skildrer følelsene og historien bak de fem låtene.
Alt i alt finnes det ikke et svakt punkt i de 22 minuttene Letissier leverer, og La vita nuova faller definitivt inn som en av de beste pop-utgivelsene så langt i år. Samtidig som EP-en var en herlig overraskelse, gir den oss akkurat det vi forventer og elsker fra den franske artisten. Christine and the Queens har nå virkelig sementert sin plass innen sjangeren, og hun er godt på vei til å bli en av vår generasjons største pop-dronninger.
Les flere anmeldelser her!
