Combos - Steelo
Loudness war ala 2003, på en positiv måte.
Combos har vært Trondheims mest hypede band i over ett år nå, og derfor er det knyttet stor spenning til deres første fullengder, Steelo. Utgivelsen av singelen «Bom Shakalaka» som kom ut 21. februar, markerte også annonseringen av utgivelsen. Dette ble etterfulgt av kanskje historiens raskeste re-master, og «Bom Shakalaka» kom ut i ny drakt allerede etter tre uker. Albumet skiller seg positivt sett ut i den norske musikkbransjen 2020 med kun to singelslipp og med fokus på nytt materiale.
Re-masteren av «Boom Shakalaka» er første låt på plata og gir oss Combos i kjent stil, men med langt mer trøkk enn originalversjonen fra februar. Etter å ha hørt bandet i den stilen vi allerede er kjent med viser de til en overraskende bredde i stil fra det som til nå har vært et svært stilrent band. Sangene «Meme Supreme», «Mad Beef» og «Nerdz» kan beskrives i et tankekart som hardtslående, groovebaserte, Nu Metal-Punk, Loudness War ala 2003, alt ment på en positiv måte. «Meme supreme» og «Mad Beef» avsluttes også med deler hvor det er klart referert til Deafheavens produksjon, vokalen drukner i de største gitarene, trommene og bassen jeg noensinne har hørt.
Låt nummer fem, «Make Money Take Money», skiller seg ut fra resten av låtene, med en intro basert på en enslig clean, chorus gitar. Når trommene og bassen kommer inn slår den samme gitaren deg i trynet som et knokejern av enorme proporsjoner. Låta kan minne om både Linkin Park, My Bloody Valentine eller The Smiths, men er i hvert fall den perfekte lyden til et nostalgisk 2020. Albumets teiteste, men sterkeste spor.
Etter å ha hørt fem låter fylt av motsetninger, blir de tre siste låtene, «All About That Vex», «Bro In Pain» og «Steelo» anonyme tilskudd i samlingen. De låter som det tidlige materialet til bandet, men uten å nå opp til «Sushiramenbruceleewutangclan» og «Coockies and Crack». Av disse er «Bro in Pain» den sterkeste låten med en sluttdel som røsker tak i deg slik Jesus fører deg ut av synden.
Steelo er kanskje det høyeste albumet jeg har hørt på lenge, uten at det nødvendigvis er negativt. Albumet trøkker hardt, men gir vei for de små detaljene. Samtidig er ikke nødvendigvis albumet for alle. De fem første er de klart beste, men samtidig de mest utfordrende. Den første delen er kanskje årets sterkeste norske musikkbidrag til nå, dessverre når ikke avslutningen helt opp. Men, fortsatt er albumet et av de beste albumene fra Norge våren 2020.
Steelo er ute fredag 8. mai på Loyal Blood Records
