Daufødt – 1000 Island

Daufødt lager rå og fengende hardcore, men blir til tider for ufokusert.

Publisert Sist oppdatert
<b>DAUFØDT</b>
DAUFØDT

Rent overfladisk har Daufødt noen karakteristikker musikk-Norge har sett før. Unge, sinte pønkere med røtter fra Kristiansand, ringer det noen bjeller? Ja, det kan være fristende å sammenligne dem med Honningbarna, men ikke la deg lure av ytre karakteristikker – på sin debut er Daufødt både mørkere og leker seg mer i hardcore-territoriet enn sine byfeller.

Forskjellene er tydelige allerede fra første sekund. Frontkvinne Annika Linn Verdal Hommes gutturale roping er det første man hører på åpningssporet «Feil», og det er tydelig hva du har i vente. Platens tre første låter er alle fartsfylte og energirike, med tydelige nikk til skatepunkens fengende riff og sing-along-refrenger. Sammen med Verdal Hommes vokal er dette en kombo som oser sinne og råskap og virkelig får blodet til å pumpe.

VIDEOREPORTASJE: Hjemme hos VNMS

På «Gitar Hero» introduserer bandet et mørkere og ondere lydbilde. Her er versene mer nedstrippet. Vokalen får en mer sentral rolle, mens gitaren går illevarslende i bakgrunnen og bygger opp til en eksplosjon i refrenget. Denne strukturen er til stede gjennom hele platens midtdel. Låtene blir mer avventende og man får følelsen av at det bygges opp til noe større.

Uheldigvis er det her Daufødt snubler noe. Etter oppbyggingen forventer man et slags klimaks, men bandet klarer ikke helt å dra det i land. Et av problemene er Verdal Hommes vokal. Den er raspete og rå, men har lite spenn og dynamikk. Når bandet i tillegg går for en mer nedstrippet låtstruktur, blir det for lite punch idet de kaster seg ut i det som skal være låtenes klimaks. «Sammen er vi Daufødt» og «Resept» lider begge av denne følelsen av at det kun går på ett gir.

LES OGSÅ: Første artist er klar for UKA-21

Tittelsporet «1000 Island» klarer dette bedre, men også her får man en følelse av at energinivået ikke opprettholdes hele veien ut. Etter den svært eksperimentelle «KULTURARVEN» er vi tilbake i det mer energiske lydbildet vi startet i, og bandet avslutter sterkt med «4536 Liberstad» og «Ett eller annet radikalt». Samtidig forsterker den energirike avslutningen følelsen av at luften gikk litt ut av ballongen i midtpartiet.

1000 Island er en sterk debut, og det er mye å sette pris på, men det svakere midtpartiet gjør at den føles litt ufokusert. Daufødt viser at de kan skrive fengende og hardtslående punk på nivå med de beste, men de må fokusere mer på å holde lytteren engasjert i de mørkere og ondere partiene.

Flere albumanmeldelser fra UD:

Kings of the Valley – Kings of the Valley || VNMS – VNMS TAPES || Everything Everything - RE-ANIMATOR