Drømmeland er en drøm å se på

Når andre revyer peker sin dømmende finger mot resten av samfunnet, vender Omega-revyen den mot seg selv i stedet.

Publisert Sist oppdatert

Omega følger opp sin revydebut På Høy Tid med nok en knakende god forestilling. Drømmeland byr på underholdende sangnumre, sterke skuespillere og gode punchlines. Det bys på samfunnskritikk og et par enkle slag mot andre studieretninger, men til syvende og sist blir ingen latterliggjort mer i revyen enn Omega selv. De peker på hovmod og overjobbingsglorifisering som treffer like bra for sivilingeniørene som for resten av publikum.

Åpningsnummeret forteller oss at Drømmeland er høyst eksklusivt. Disse menneskene jobber hardt for studiet, og de vil ikke ha noen andre med på sitt gode liv. I det siste sangnummeret før pausen har studentene innsett at det kanskje ikke er helt riktig med eliteklubben, fordi yrkesfaglige har mye godt å komme med. Da er løsningen at alle skal bli sivilingeniører og leve som dem.

LES OGSÅ: Naborevyen leverer mild humrehumor

Revyen ender med et genuint og hjertefølt sangnummer der de har innsett at samfunnet bygges av yrkesfag. Det er rett og slett en hyllest til yrkesfaglige. Dette skiller revyen fra mange – karakterutviklingen. Det introduseres en hovedhistorie som det periodisk kommes tilbake til mellom andre sketsjer, med karakterer som lærer en lekse til slutt. Med et klart poeng føles revyen sånn sett sammenhengende.

På denne reisen rekker publikum å le seg blå i hjel. Sketsjene lander godt, med mange høydepunkter. En publikumsfavoritt er en rap-battle i andre akt mellom en Omega-student og en annen Gløshaugen-student. Her leveres imponerende rap-ferdigheter med morsom timing. De fleste «dissene» er godt formulerte, og mottas godt, selv av oss ikke-interne. Derfor var det litt skuffende at en av linjene var mer eller mindre «og du er homofil». Spesielt fordi sangens moral er «nerdenes hevn», og det da virker litt bakvendt å skulle sparke en annen marginalisert gruppe på nerdenes vei opp.

Hei, nabo! er et enkelt oppsett til en enkel sketsj som med perfekt timing og effektiv scenografi blir kjempemorsom. Dette er tilfellet med mange av sketsjene: Én eller to skuespillere på scenen som kaprer publikum med fantastiske opptredener. Ansiktsuttrykk, replikker og timing er fantastisk levert.

LES OGSÅ: Masteroppgaven på et nytt nivå: CERN

Bandet og koristene leverer bakgrunnsmusikk som skaper verdener som skuespillerne kan baske seg i. Sangnumrene på sin side er godt sunget, med god koreografi. Mikrofonenes skurring og volumkontrollproblemer gjorde det dog til tider vanskelig å høre hva som ble sunget, og trakk dessverre opplevelsen ned.

Med gode skuespillerfremførelser, imponerende band, koreografi og sang, og ikke minst morsomme vitser, har Omega-revyen alt i alt levert andre år på rad. Blir det tre for tre neste år?