En god film er vanskelig å finne

A Good Woman Is Hard To Find har et spennende premiss, men utførelsen preges av et mannsdominert perspektiv.

Publisert Sist oppdatert

Regissør: Abner Pastoll
Spilletid: 97 min

A Good Woman Is Hard To Find var en del av Kosmoramas Ramaskrik utvalg, som hadde som formål å dele noen av de beste filmene fra Ramaskrik 2019. Filmen handler om en ung kvinne kalt Sarah som akkurat har mistet mannen sin og har blitt alenemor til deres to barn. Sarahs mann ble drept mens sønnen var med han, noe som fører til at gutten har sluttet å snakke. I tillegg virker det som at hele verden er imot Sarah, hvor politiet ikke vil hjelpe henne, butikkmedarbeidere oppfører seg trakasserende, mens moren hennes er nedlatende. Når en ny mann tar seg til rette i livet til Sarah og bruker hennes hus for å gjemme narkotika, må Sarah gjøre alt hun kan for å holde hodet over vann.

Sarah Bolger, skuespilleren som har hovedrollen, er høydepunktet i denne filmen. Bolger gjør en ekstremt god jobb i å vise et vidt spekter av følelser gjennom filmen. Rollen som alenemor blir gjort på en god måte, og det er interessant å se hvordan Bolger spiller endringen fra en svakere og sliten kvinne til sterk og løsningsorientert.

Det er likevel flere ting som trekker ned på gjennomførelsen av filmen. Handlingen i seg selv er ganske saktegående og blir til tider kjedelig. Filmen er beskrevet som en revenge-thriller, men filmen var for treg i oppbyggingen av handlingen, noe som gjør at store deler av filmen ikke føles som en thriller. I tillegg var det flere elementer som ble brukt i filmen som ikke hadde noe poeng annet enn å bringe plottet videre. Dette gjorde at handlingen ble mindre troverdig og det var valg som ofte ikke ga mening for karakterene i filmen.

Les også: Endelig har du tid til å se 21 Studio Ghibli filmer på Netflix

Filmen lider også av det tydelige mannlige perspektivet til regissør Abner Pastoll. Det virker som filmen prøver fremme et feministisk perspektiv hvor kvinnen hever seg over problemene sine, men utførelsen av karakterbyggingen preges sterkt av et mannsdominert perspektiv. Flere av avgjørelsene som Sarah gjør i filmen gir ingen mening i sammenheng med hennes rolle som alenemor, blant annet å slippe inn en fremmed mann i huset sitt samtidig som barna er hjemme. Man får nesten følelsen av at regissøren aldri har snakket med en kvinne før, noe som virker negativt på resten av filmen.