En godt krydret bisque

Man får ingen tips til gode suppeoppskrifter på Supperevyen, men man får servert et sceneshow fylt med sjarm, glede, og en god dose revyhistorie.

Publisert Sist oppdatert

Det lukter krydret mat i Edgar lørdag ettermiddag. Et gallakledd publikum på G-helg venter på at skuespillerne skal entre scenen. Supperevyen har blitt en tradisjon i nyere UKEhistorie, hvor tidligere medlemmer av Studentersamfundets Interne Teater framfører revynumre fra tidligere UKErevyer, mens publikum blir servert suppe. Passende nok heter forestillingen Når vi døde vaagner, som er navnet hvert år, og denne er den ellevte i rekken.

Fakta

Årets skuespillere m/ tidligere UKErevyer:

  • Ellen Gjervan (UKErevyen -93, -95, og 8 tidligere supperevyer)
  • Thomas Andersen (UKErevyen -09 og 1 tidligere supperevy)
  • Karen Aukrust (UKErevyen -01 og 2 tidligere supperevyer)
  • Marit Lauritzen (UKErevyen -13)
  • Ingrid Kummeneje (UKErvyen -91, -93, -95 og 9 tidligere supperevyer)
  • Arild Haugen (UKErevyen -87 og 6 tidligere supperevyer)
  • Trond Toftevaag (UKErevyen -75, -77 og 8 tidligere supperevyer)
  • Sigmund Størset (UKErevyen -09, og tre tidligere supperevyer)
  • Øyvind Dalen Sørbøl (UKErevyen -99 og seks tidligere supperevyer)
  • Truls Gjestland (UKErevyen -63, -65, -67, -69 og samtlige av supperevyene)

Supperevyen er i tillegg 20 år i år og starter med at hele ensemblet entrer scenen, og Truls Gjestland og Trond Toftevaag framfører sangen «Husker du» fra Jarragakk i 1967. Sangen er et nostalgisk nikk til de første 50 årene med UKErevyer, hvor det påpekes hvor mye tidene har forandret seg – spesielt det faktum at menn ikke lenger spiller kvinnene i UKErevyen. Poenget illustreres ved at Sigmund Størset, Arild Haugen, og Øyvind Sørbøl kommer dansende inn i bakgrunnen iført ballettskjørt, til stor latter fra salen.

Mesteparten av innslagene er sangnumre, og den sangen som vil trekke flest UKErevyentusiaster til Supperevyen i år er «Fru Kolonialhandlerske Fru Paulsens vise» som er et refusert innslag fra den aller første UKErevyen Baccarat fra 1917. Sørbøl og Haugen kommer inn i uniformer i barbershop-stil, og synger om Fru Paulsen og hennes «store meloner», og benytter andre fruktmetaforer som «druer» og «banan». Grisehumoren er tydeligvis like gammel i UKErevyen som revytradisjonen selv.

Les vår anmeldelse av årets UKErevy Ta-De-Du

Det er naturlig nok ingen komposisjon i forestillingen. Revyen utspiller seg nummer for nummer, kulissene er nøytrale, og alle skuespillerne er stort sett ikledd svart bukse og overdel. Det er enda godt. Hadde de forsøkt å sy innslagene sammen til å inneholde spor av en rød tråd ville det berøvet hvert innslag for sin slagkraft og egenart. Forestillingen handler om å gi et mimrende revypublikum flere av godbitene fra UKAs 100 år gamle revyhistorie innpakket i sjarm, og en god del varme. Om noen i publikum forventet å se en tilstelning lik årets UKErevy i ekte Storsalen-stil, så ble de nok skuffet.

Skuffelse merker man for øvrig lite i Edgar denne dagen. Gamle revyslagere kommer på rekke og rad, til publikums store fornøyelse. Noen av de numrene som engasjerer publikum mest er nok innslagene «Trægost» fra Bom-t-bom i 1991 og drikkevisa «Hjæmbrygga» fra De-cha-vi i 1987. Sistnevnte inneholdt en god del søling av øl på publikum på første rad, uten at det ødela stemningen. Undertegnedes favoritt var fortsatt sangnummeret «Nordens Køln» fra 2009, et særdeles vel gjennomført nummer hvor det benyttes en solid mengde lær og enda mer modulering. Publikum trampeklapper gjennom store deler av innslaget og det skal godt gjøres å ikke bli med.

Les anmeldelsen av Supperevyen UKA-15

Nesten alle skuespillerne har vært med i UKErevyen som skuespillere før, og generasjonene strekker seg hele 50 år fra Kissmett i 1963 til Jubalong i 2013. Det har imidlertid ingenting å si for kvaliteten, nye som gamle dominerer scenen med bravur. De som imponerer meg mest er Supperevy-veteranene Ellen Gjervan og Ingrid Kummeneje. Begge har en bunnsolid tilstedeværelse på scenen, med god innlevelse i rollene uten å overspille. De utstråler både rutine og årevis med sceneerfaring.

Jeg er litt skuffet over at vi ikke fikk høre «Bobilferie» fra UKErevyen Fabula (1993), men det trekker ikke opplevelsen noe særlig ned. Velkjente slagere kommer på rekke og rad, og det er umulig å være skuffet over utvalget.

Supperevyen avsluttes i kjent stil med Trondheims-oden «Hjemve» fra Bing-Bang i 1925, som vil gi selv den ferskeste trondheimsstudent gåsehud. En verdig avslutning for en knallgod revyforestilling som føles så altfor kort. Supperevyen føyer seg inn i rekken med mindre sceneforestillinger som UKA er veldig gode på. Festivalen profilerer seg selv kanskje gjennom de større konsertene i Dødens dal, men for anmelderen er det de små øyeblikkene på de små scenene som gjør årets UKA og andre UKEr minneverdige.

Les anmeldelsen av Tambateateret Alt var dritt, så ble det verre

Årets supperevy gir publikum et bredt spekter av gamle revynummer med ulike nivåer av energi og stemningsnivå og er absolutt noe av det mest sjarmerende man kan oppleve under UKA-17. Hvilken suppe publikum ble servert er usikkert, siden jeg ikke fikk noe, men revyen i seg selv står igjen som en godt krydret bisque. Fast i formen og veldig godt krydret.