Ett steg tilbake, to steg fram

For den 15-årige, nyfrelste hip hop-entusiasten jeg var for fem år siden, var det en tilnærmet religiøs opplevelse å oppdage Silvana Imam. På EP-en När Du Ser Mig • Se Dig fra 2014 fikk jeg rå produksjon, kompromissløs attitude herfra til himmelen, eksplisitt politiske tekster, og ikke minst: beinhard feminisme. Hvem skulle trodd at det ville høres så fett ut å namedroppe Valerie Solanas og Gudrun Schyman i samme åndedrag som Wu Tang Clan?

På coveret til Helig Moder figurerer Silvana som akkurat den helgenen hun framstod som for meg den gangen. Men albumet skiller seg tydelig fra hennes tidligere materiale på flere områder. Mye har hendt siden sist vi hørte henne i albumformat, på Naturkraft fra 2016. Helig Moder skulle egentlig slippes våren 2018, men i frustrasjon over musikkbransjens ekstreme fokus på streamingtall og penger, valgte hun å ikke gi ut albumet, og kun framføre låtene på konserter. Etter at fans gjorde henne oppmerksom på at dette ville gå utover dem som ikke har penger eller helse til å gå på hennes konserter, ombestemte hun seg. Hun valgte å starte eget plateselskap og gi ut albumet likevel, på sine egne premisser.

Dette er typisk Silvana – det er aldri tomme ord hun slenger om seg med i tekstene sine. Tvert imot er tekstene hennes alltid gjenspeilet i et ekte og sterkt samfunnsengasjement. På Helig Moder finner vi fremdeles den uredde politiske aktivismen vi er vant til fra tidligere utgivelser, men blikket vendes i mye større grad enn før innover. Ofte anvendes et metablikk på egen status som et politisk ikon. Silvana Imam har på ingen måte klatret ned fra barrikadene, men hun har definitivt tatt et lite steg tilbake. Etter å ha turnert heftig i flere år, funnet en drøss av priser og oppnådd en heltestatus blant sine fans, gikk hun på en smell og måtte roe ned.

På Helig Moder får vi et innblikk i hvor krevende det kan være å bli en så tydelig politisk stemme. På tittelsporet drømmer hun om å reise på ferie med kjæresten Beatrice Eli. I samme låt rapper hun «Tänker på er alla, tänker ni på hur jag mår/ När jag hela tiden strider för att världen ska bli vår/ Kompromissar inte med min frihet tro mig jag är slut/ Om det tar mitt liv på vägen låt det då ta slut». Hun formidler en usikkerhet på om de hun kjemper for er villig til å kjempe for henne, og samtidig en bestemthet om at hun skal fortsette å kjempe selv om det skulle ta livet av henne.

Det er likevel ikke bare introspeksjon og analyse på albumet. Selv om Imam anvender et kritisk blikk på den helgenstatusen hun hinter til på coveret og i flere av låtene, benytter hun også anledningen til å hylle seg selv. På «Nenene» og «Vikken Då» soler hun seg i glansen av seg selv, og tekstene er selvsikre og konfronterende. På «Vikken Då» sammenligner hun seg med Katniss Everdeen fra Hunger Games, og leverer linjer som «Det är mycket mer än rap-musik/ det här är kvinnlig hämd». Også romantikk og erotikk er det plass til på albumet, både i duetten med kjæresten, «Magi Som Orlando», og den rimelig eksplisitte Fricky-gjestede «4h».

På forrige album var hun en naturkraft, på Helig Moder er hun en helgen. Det er ingen storm eller flodbølge som treffer lytteren på det nye albumet. Denne gangen er Silvana Imam til og med hevet over naturkreftene, og utstråler en mer tilbaketrukken form for selvtillit og styrke. Personlige, sårbare historier kan ofte ha vel så mye politisk slagkraft som å sitere feministisk teori. Ved å opphøye seg selv til noe overmenneskelig, blir Silvana Imam intenst menneskelig.