Fight The Fight – Deliverance
Fight The Fight slapp nylig sitt andre album, Deliverance, og det skuffer ikke. Oslobandet kjører på i samme stil som før samtidig som de gjør forsøk på å utvide horisonten.
Bandets andre album på Indie Recordings er definitivt hardtslående. Plata klokker inn på 36 minutter, og gir oss hele ti nye låter bestående av en god miks catchy hooks, punk-feel og metalcore.
Deliverance starter sterkt med tittellåta «Deliverance», hvor det veksles mellom et rytmisk interessant progressivt riff og et tyngre parti hvor man virkelig hører Fight The Fight på sitt mest brutale. Som en tilleggsopplysning dukker et meget likt rytmisk riff opp på slutten av ei Opeth-låt ved samme navn.
De to neste låtene er begge preget av en større groove-faktor enn «Deliverance», og selv om de ligner låtene på deres første album bærer begge hvert sitt særpreg. «Ritual» er tro til tyngden introdusert av «Deliverance», mens «Triggerfinger» drar inn en liten innflytelse av nu-metall uten at Fight The Fight hengir seg helt til sjangeren.
Spent på hvem som kommer til UKA? Les også: Første artist er klar for UKA-21
«Calling You Back» kommer deretter som et friskt pust. Den er litt nedtonet i forhold til resten på plata, komplett med et refreng man kan synge med på. Herfra og fram til siste låt blir vi møtt med flere standard Fight The Fight-låter som kan minne om Five Finger Death Punch. Originaliteten til Fight The Fight er imidlertid høyere, og Five Finger Death Punch kan bare drømme om å servere så mange unike låter som Fight The Fight gjør her. Dessverre merker man på «Pitbull» at sinnametallen taper seg, og deres første ordentlig uinspirerte refreng på plata skuffer.
Albumet avslutter med låta «Paradigm», og vi får nå enda et glimt av Fight The Fight sitt forsøk på å innovere uttrykket sitt. Resultatet er ei svært interessant låt som nesten tar plassen som den beste på plata. Den når dog ikke toppen av pallen, og det er fortsatt tittelsporet «Deliverance» som står igjen som albumets mest minneverdige låt.
SE VIDEO: Hjemme hos VNMS
Fight The Fight har sagt at de med denne plata skulle utforske nye sider av seg selv. Selv om de to første og den siste låta er gode eksempler på dette, både når det gjelder kvalitet og nyvinning, holder resten av plata seg til den samme gode lyden de allerede er kjent for. Vi kan bare glede oss til sittekonsertene er over, og vi virkelig kan oppleve musikken til Fight The Fight live med energien den fortjener.
Flere albumanmeldelser fra UD:
Daufødt – 1000 Island || Kings of the Valley – Kings of the Valley || VNMS – VNMS TAPES
