Hardtslående fra Sibiir

I det intromusikken til Sibiir begynner å runge over høyttaleranlegget i Olavshallens lille sal, får man med gang følelsen av at det er noe episk i vente på andre siden av introlåta. Bandet entrer scenen og gjør kort prosess i bygge en massiv lydvegg fra start av.

Herfra og ut er det bare å lene seg inn i de tunge gitarriffene, headbange til trommene og generelt bli sugd inn i den kalde metallen Sibiir presenterer. Vokalisten inntar rollen som seremonileder og er i god kontakt med publikum foran scenen gjennom hele konserten.

Man kan se på samtlige oppmøtte at det showet Sibiir presenterer for Trondheim definitivt faller i smak, og det er kanskje ikke så rart når musikken Sibiir spiller i Olavshallen føles så til de grader levende. Sammenlignet med å høre Sibiir på plate er det en helt annen energi tilstede i musikken når de fremfører den live, og det er umulig å ikke bli sugd inn i de hypnotiserende lydbildene de konstruerer live.

Etter halvspilt konsert tar Sibiir seg endelig tid til å presentere seg kort for publikum, før de gjenopptar der de slapp ved å spille et sammenhengende sett ut resten av konserten.

Det siste kvarteret med musikk er like, om ikke mer, intenst enn det første, hvor det føles som om de gitarriffene, bassen, trommen og vokalen sakte men sikkert stripper en for kognitiv tilstedeværelse i nuet. Såpass voldsom er musikken til tider at man ikke kan gjøre annet enn å være passiv mottaker av et lydbilde som tidvis føles like episk som Tolkiens epos om maktens ring.

Disse spillte også på Trondheim Calling: Forfriskende hardpunk.