Humorserien Hit for hit byr på treffsikre parodier som er fulle av hjertevarme
Humorserien Hit for hit byr på treffsikre parodier som er fulle av hjertevarme

Humor + musikk = sant

Jakob Schøyen Andersen og Fridtjof Stensæth Josefsens humorserie Hit for Hit har tatt med de største kvalitetene fra Kollektivet, og lagt igjen de største voksesmertene.

Publisert Sist oppdatert

Hva er det med Hit for Hit? Norsk musikkbransje er mer vital enn aldri før, og det gir sketsjmateriale. Dét er grunnlag for Jakob Schøyen Andersen og Fridtjof Stensæth Josefsen sin nye humorserie. I seks episoder boltrer de seg i trender og artefakter fra musikkbransjen. Det er mer enn nok å ta av.

– Ok, Unge BNP? Unge Canesten? Han med håndkle på huet?

Hanfyren sørger for at crewet er på plass når Patrik P skal spille inn ny musikkvideo. Sketsjen «Crewet» gir publikum svaret på hva gjengen i bakgrunnen egentlig driver med: Du trodde kanskje det var tilfeldig, men nei. Både oppstilling og koreografi er nøye planlagt når gutta i Falafel Boys 0287 «backer» artisten Patrik. Det er ramme alvor.

Les også: Jonas Alaska fortryller Storsalen

Der er vi også ved kjernen av seriens konsept: Hvordan er det egentlig å være artist i Norge i dag? Mye av humorpotensialet kommer nettopp fra dilemmaet mellom musikalsk egenart og føringene som legges av publikum. Om det er låtskriver-artisten Bror Johansen som nekter samarbeid med plateselskap fordi han heller «vil ha tre fans» og «full kreativ kontroll» enn å bli kommers, eller «Norgesvennene» The Earnest Brothers, som bygger karrieren mer på nasjonalt publikumsfrieri enn musikk.

Likevel er det også mye mer. Sketsjen om en akustisk coverartist tar inflasjonen i lite innovative coverproduksjoner på kornet med overdreven synging på vokalen. Det uomtvistelig forgjengelige ved fenomenet barnestjerner får hysteriske dimensjoner i sketsjen om Marcus og Martinus. En brått pubertal Morten forvansker turnéplanene da Martin og Morten etter sommerferien ikke lenger er «kliss like» - en tekst de likevel synger med full overbevisning mens far og manager frenetisk nekter å kansellere konserter. Og – endelig, dette har vi ventet på – sketsjen om uthalende pratesekvenser mellom låtene på konserter.

Les også: Fra landslagspiller til vinylpusher

Gjennomgående for episodene er en treffsikkerhet som de fleste kan gape langt etter. Andersen og Josefsen har fanget øyeblikkene der du har tenkt «shit, dette skulle det vært laget sketsj av». Heldigvis har ingen av oss hvermannsen gjort det. Med Hit for Hit kan du prise deg lykkelig for at noen med teft har giddet å gjøre det.

Iblant kunne selvsagt sketsjene vært kuttet tidligere: Observerende visesanger sliter videre på et poeng som egentlig ble forløst allerede de første 20 sekundene, for så å rote seg bort i en historie som fortoner seg mest som et sidespor.

Det skulle kanskje bare mangle. For mest av alt minner fallgruvene oss på hvor høy kvaliteten er jevnt over, og om komikerduoens modning siden Kollektivet.

Mer påfallende er likevel hvor autentisk det hele er - både visuelt og tekstmessig. Ikke minst er det musikalske håndverket upåklagelig. Alt fra parodier av Axwell and Ingrosso til vokalen på noe som minner om syntesen av Store P og Unge Ferrari er gjennomført til fingerspissene. Dét underbygger til de grader troverdigheten til en serie som tuller med musikk. Og det skal godt gjøres.

Spør du meg, er den mest sjarmerende ingrediensen likevel den hjertevarmen som ligger i hver montasje. Duoen sparker gjennomgående oppover.

Les også: Musikkredaksjonens anbefalinger til Trondheim Calling

Det er bemerkelsesverdig at de to ikke har gått tom for ideer etter én episode. Poenger, som det om overdreven bruk av lufthorn og skytelyder i rap-låter, slukker tørsten hos oss som har bitt oss merke i detaljer som aldri igjen kan bli noe annet enn komiske. Samtidig kjører ikke serien seg fast i populærmusikken: Alt fra skrekkfilmkomponister til kor og musikkanmeldere får gjennomgå, men alltid med intelligente poenger i bunn.

Det vitner like mye om kreativitet som om at norsk musikkbransje står i full blomst. For en musikkanmelder gir det grunn til å trekke på smilebåndet at industrien er så variert at den kan fylle seks timer med god underholdning.