Kadetten: Masego

Årets festivalantrekk er lang boblejakkekåpe som går deg til knærne, gjerne matchet med en saksofon rundt halsen. Kombiner dette med et band så har du alt du trenger for å være ubestridt stjerne på en hvilken som helst festival, spesielt på årets Kadetten.

Saksofonisten, produsenten, sangeren og rapperen Masego definerer uttrykket sitt som TrapHouseJazz, som passende nok også er navnet på hans eget plateselskap. I fjor slapp han debutalbumet sitt Lady Lady som inneholder monsterhiten «Tadow», som har flere hundretalls millioner streams på forskjellige plattformer.

Det får derfor være på sin plass at Masegos konsert på første dag av Kadetten åpnes med nettopp «Tadow» etter en kort intro av bandet alene. Det vises godt på publikum at ingen her er fremmed for låta. Liveversjonen vi får er fra start større og høyere enn hva man kan finne på plata. Dette passer ypperlig for Masegos inngang til scenen i det han bærer seg inn som en superskurk med et oppdrag: Å drepe denne konserten.

I brekket fra introen til det første saksofonverset tar han av seg hetta på den massive kåpa si og spiller den lett gjenkjennelige melodien til «Tadow» på saksofonen sin og åpner konserten på stødig vis. Publikum elsker åpninga, men stemningen blant mange er litt spørrende så snart åpningsnummeret er ferdig, for hvordan skal resten av konserten fylles når den startet med sin største hit?

Publikum digger, og Masego uttrykker tydelig at han digger oss også. I det publikum oppfordres til å ta en applaus for seg selv stopper Masego oss midt i akten og sier det blir litt for høyt og ber oss holde kjeften. En bedre segway inn i låten «Shut Up And Groove» finner man knapt ikke fra artigkaren på scenen. Med denne låten tar Masego oss med tilbake i sin diskografi med åpningslåten til The Pink Polo EP som kom ut i 2016. Tre år senere holder den seg fortsatt godt, som beviser for publikum at man skal ikke trenge å ha hørt alt før for å oppleve en god konsert.

«It’s gonna be a good show today, I can tell!» Som en selværklert feststemnings-connoiseurr lar han aldri festen dø ut i det bandet spiller seg videre uten særlig behov for pauser, mens Masego fører konserten som en gøyal programleder. Idet han ser en person litt lengre bak i publikum ta bilde med sin android-telefon henges han ut av stjerna på scenen med en påfølgende improvisert jam full av telefonablegøyer som: «She’s an iPhone-woman, and he’s an android-man», og tilfeldige telefonnummer som rappes og scattes over en funky ass beat. Alle i publikum danser med, men Masego er uten tvil den beste danseren på festivalen så langt.

Til litt laber respons spør Masego hvor mange som har hørt albumet hans Lady Lady. I det tittellåten fra albumet starter drar publikum kjensel. Med mer fantastisk dans, fløyelsmyk koring, et helt publikum som knipser i takt, og en rå keyboard-solo setter Masego og bandet en sexy stemning som kommer til å henge igjen hos tilskuerne. Som en hyllest til sin favorittgruppe interpolerer Masego teksten fra låten til Outkast «Prototype» inn i sin egen musikk. Ikke alle legger godt merke til dette, men her og der i publikum ser man enkelte anerkjenne denne tippingen av hatten til to gamle legender.

Bandet består av tre menn på keyboard, trommesett, gitar og bass, samt Masegos egen «Queen» på koring. For å supplere dette er Masego et enmannsband i seg selv, og foran seg på midten av scenen har han også en loopmaskin og en trommepad til å slå inn beats på. Ved hjelp fra sin kordronning setter Masego i gang flere hele nummer basert på støtte fra det massive publikumskoret som han får utrolig god kontroll over. Det er «Yeah» her og «Woah» der og etterhvert er alle i publikum på en eller annen måte del av konserten, være det med et knips, et klapp, et «Yeah» eller en «Woah». Nesten uansett hva Masego ytrer fra scenen på oppfordrende vis får han godt svar på.

«I feel like y’all feel like partying» uttrykker Masego i stillheten etter forrige låts applaus, og publikum er med som den største selvfølgen så langt. Han ramser opp alt han kan smykke seg med å kalle seg før han til sist legger til «but I’m also a DJ». En liten minimix han selv har satt sammen som inkluderer låter fra Timbaland og Lil Jon får festen i gang som om det var tidlig på 2000-tallet.

Multitalentet spør oss så om han kan lage en beat. Det er klart han kan. Med sin egen stemme og loopmaskinen sin starter han en enkel rytme som han legger ekstra elementer til etterhvert som taktene går. På under et minutt med tukling og fiksing til rytmen er beaten blitt ganske solid, og mer enn nok til å kjøre i gang en freestyle og en saksofonsolo over. Både her og videre utover konserten får vi sett hvordan Masego leker seg med det han gjør. Med et lurt smil til hver konsertklisjé, og morsomme gimmicks som å kaste roser og falske tohundrelapper til publikum oppnår Masego god kontakt utover det vi opplever fra musikken.

Med instrumentaler som beviser hvorfor han har tatovert J-A-Z-Z på knoklene, og et utfyllende band som dekker alle sjangre vi rører innom, beviser Masego allsidigheten i sitt uttrykk av TrapHouseJazz. I tillegg til sin lange rekke med titler kan man også se at komiker heller ikke er langt unna. Masego passer godt inn i resten av plakaten til årets Kadetten, samtidig som han stikker seg godt ut fra resten med sin tilstedeværelse og kontakt med publikum.