Kesha - High Road
Kesha starter det nye tiåret med å returnere til party-country musikken hun slo igjennom med i 2010.
Etter en lengre juridisk disputt med sin tidligere produsent og samarbeidspartner, Dr. Luke, presenterte Kesha i 2017 et langt mer nedtonet og personlig lydbilde på skiva Rainbow. Det virker som om Kesha, med tittelen på den nye skiva, High Road, har hevet seg over disputten til fordel for å kunne være seg selv igjen.
Kesha er seg selv fullt ut på skiva, fra start til slutt, med varierende resultat. Åpningslåta «Tonight» høres ut som den direkte oppfølgeren til Keshas flaggskiplåt «Tik Tok». Der Nashville-rappingen til Kesha føltes tidsriktig i 2010, føles det i 2020 ut som noe jeg mistenker hvite jenter i Alabama liker å gaule på det lokale vannhullet den ene dagen i måneden det er ladies night på stedet.
Deretter kommer en rekke rolige, anonyme låter på albumet, før interessen igjen blir stimulert av chiptune-synthen på låta «Birthday Suit». Kombinasjonen av tradisjonell country og nintendo-lignende chiptune er definitivt noe for seg selv, og slått sammen med Keshas karakteristiske flow, kan man vel pent plassere låta inn i kategorien “post-moderne uttrykk som går over hodet på undertegnede.”
Den tredje låta på skiva, «Raising Hell», er muligens det beste eksempelet på hva som skurrer med Keshas retur til rampelyset. Der låta starter som vanlig power-country lagd for fest, blir låta flerret i stykker av en luft-horn synth på refrenget som høres ut som en billig versjon av Major Lazer.
Det blir klart og tydelig at den musikalske virkeligheten Kesha henvender seg til ikke bare tar sted, geografisk, langt ifra der vi befinner oss i Norge, men kulturelt sett også føles langt mer fremmed enn man skulle tro amerikansk musikk var i stand til.
Du kan lese flere album, literatur og kulturanmeldelser her
