Komisk om grunnleggende spørsmål

Under tykke lag av humor er Fredrik Lillebys debutroman en bok om hvor vanskelig det er å være helt vanlig

Publisert Sist oppdatert

Sorenskriveren som ville bli gatefotograf

  • Skrevet av: Fredrik Lilleby
  • 182 sider
  • Cappelen Damm

Dette er en ordentlig morsom bok. Den er morsom bok på den tørre måten. Ja, på den tørre og repetitive måten. Setningene spretter avgårde gjennom tilværelsen til den sidrumpa Helge Kaspersen. Helge er sorenskriver ved tingretten i Fløtterud, en liten bygd utenfor Oslo. Han har ingen kjærlighet for faget sitt. Ikke for Fløtterud heller, egentlig. Etter grunnfag i idéhistorie slumpet han inn på jusstudiet for å få en trygg og stabil framtid. Etterpå diltet han liksom etter kona Randi, til hjembygda hennes, Fløtterud. Boka skildrer spennet mellom hverdagens realitet på den ene siden og våre drømmer og begjær på den andre. Den alvorstunge eksistensialismen er godt pakket inn i en komisk, velskrevet og lettlest bok.

Livet til Helge Kaspersen er ikke bare trist og grått. Som 52-åring har han fått en lidenskap – gatefotografi. Fløtterud er ikke akkurat Berlin eller Brooklyn, men han sniker seg til å ta noen stilige bilder ute på bygda. Helge legger ut bildene på Flickr og venter spent på «faves». Han passer seg nøye for ikke å bli oppdaget, for hva ville folk i bygda tro om de så sorenskriveren fly rundt og fotografere fremmede?

En dag tar Helge et skikkelig blinkskudd. Han snikfotograferer dommerkollegaen Bibbi, i det hun gaper over en grillpølse fra Narvesen. Det er noe latterlig ved å se den vanligvis elegante og disiplinerte tingrettsdommeren gape over en pølse. Bildet er barnslig komisk, men har noe spesielt ved seg. Det er Helges beste bilde. Samtidig reiser fotografiet etiske og juridiske spørsmål om ytringsfrihet og samtykke. Kvalene blir nesten for mye for vår hverdagsgrå helt.

Sorenskriveren som ville bli gatefotograf er Fredrik Lillebys debutroman. Lilleby er selv jurist og det er noe selvbiografisk over skildringen av hovedpersonen. Jeg håper Lilleby er mer tilfreds enn Helge Kaspersen. Romanens hovedperson er karikert, men troverdig. Han sliter med gjenkjennelige problemer – spennet mellom hva fornuften ber ham gjøre og hva han virkelig har lyst til. Lilleby har også festlige skildringer av angsten og uroen sosiale medier vekker i oss.

Romanen føyer seg inn i en langlivet eksistensialistisk tradisjon, understreket av en referanse til Thomas Mann; konflikten mellom individ og samfunn, mellom indre og ytre liv. Hva skjer når et menneske begynner å utfordre de strenge rammene han har levd hele sitt liv innenfor? Lilleby vekker også assosiasjoner til Dag Solstad og Erlend Loe. Språket er lekent og effektivt, i komisk kontrast til den trauste hovedpersonen. Helges grå overflate skjuler ugjennomtrengelige konflikter.

Man kan spørre seg om vi trenger enda en bok om midtlivskrisa til en hvit, velstående mann – men det kjente jeg ikke på da jeg leste denne boka. Fredrik Lilleby tar for seg kjente, men fortsatt uløste spørsmål. Underholdningsverdien alene er eksistensgrunnlag nok for denne romanen, men den byr også på så mye mer. Lilleby har skrevet en bok du kan lese ut på noen timer, men tenke på lenge etterpå.