Konradsen – Rodeo No. 5
Duoens nye EP trenger ikke mer enn drøye fjorten minutter for å holde en varm i lang tid etter et gjennomlytt.
Man trenger ikke se lenger tilbake enn til i fjor høst, da oppmerksomheten rundt den Oslobaserte duoen Konradsen virkelig fikk fart etter deres debutalbumslipp Saints and Sebastian Stories. Allerede da kunne Eirik Vildgren og Jenny Marie Sabel ta med seg en Spellemannspris for beste indie/alternativ.
Les også: Et semester for historiebøkene
Nå har duoen sluppet en splitter ny EP, som har fått navnet Rodeo No. 5. Sammen med seg på laget har Konradsen denne gangen også fått med seg et band som bidrar med instrumenter som fiolin, saksofon og tenorhorn. De fem låtene på EP-en krever ikke mer enn et knapt kvarter for et gjennomlytt, men fyller deg med en ro lenge etterpå. EP-en er gjennomgående silkemyk, både når det gjelder vokal og lydbilde. Her finnes ingen utropstegn, og deilig er det.
Første låta, «Give It Back To The Feelings», minner oss om å vise takknemlighet til de menneskene vi har rundt oss. Idet man lytter til Konradsen, er det vanskelig å unngå en sammenligning med en tidlig Highasakite. Både for sin jordnære folk-orienterte musikk, men også en slående lik stemme hos vokalist Sabel.
Les også: Organisasjonsdrift i isolasjon
I likhet med flere av låtene på EP-en, har låta «The Year Is Over» med seg nydelig koring. Det er en drømmende og saktegående sound på samtlige av låtene, uten at de blir kjedelige. I neste låt ut, «Christoff», er det derimot instrumentene som får alt fokus. Spesielt tenorhornet bærer låta, og gir en nærmest religiøs opplevelse.
Tittelsporet, «Rodeo No. 5», består av flere forskjellige elementer som ved første møte hørtes noe rotete ut. Ulike vokaler, noe prating, blåseinstrumenter til ulik tid og lite lyrikk. Likevel er det noe ved denne låta som får alle de forskjellige elementene til å smelte sammen til en god helhet.
Les også: Planefysiologi for dummies
I den siste låta «Many People» er vokalen tilbake, og runder av EP-en med glans. Rodeo No. 5 representerer et friskt pust innen norsk folk og indiepop. Konradsen viser med sin jordnære og rolige tilnærming at komplekse sammensetninger av komponenter sammen kan utgjøre magi.
