Koselig drøy

Showet starter med et åpningsnummer preget av god stemning, musikk, og dans. Dessverre trekkes helhetsinntrykket litt ned på grunn av lav lyd. Det var svært vanskelig å få med seg hva skuespillerne sang. Til tross for en teknisk tvilsom start, klarer skuespillerne, danserne og musikerne å holde stemningen oppe gjennom hele showet, på profesjonelt vis.

Profesjonaliteten og tempoet opprettholdes i sketsjen «Grenseland». Der blir vi møtt med en mur, flyktninger, og en grensevakt som trakasserer flyktningene med en herlig dose drøy, politisk ukorrekt humor. Dette var en svært kreativ vinkling på Donald Trumps politikk. Vi fikk hele essensen av Trumps propaganda, uten en oppbrukt parodi på Trump sjøl.

Den best nyhetssketsjen var «Melde i Munn». Her møter vi en avisleser som skummer over avisoverskriftene. Overskriftene blir ropt ut av de andre skuespillerne. Titlene begynner etter hvert å smelte sammen i hverandre, noe som skaper nye og humoristiske titler. I tillegg parodierer sketsjen en avislesers opplevelse av den endeløse bombarderingen av motsigende og latterlige overskrifter. Denne sketsjen er ikke vanskelig å se for seg på en profesjonell scene, og jeg ønsker å hylle forfatterne ekstra for denne tidløse sketsjen.

Til sammenligning var ikke sketsjen om kirkens «nye abort-plan», på samme nivå. Ettersom den norske kirke er i ferd med å bevege seg mot et mer liberalt syn og jeg ikke klarer å knytte denne sketsjen til en aktuell nyhetssak. Dermed føles denne sketsjen som enda en “la oss gjøre narr av kristne”-klisjé.

Revyens beste sang, etter min mening, var «jentekveld» basert på «cell block tango» fra musikalen Chicago. I denne versjonen blir det problematiske forholdet med menn byttet ut med det problematiske forholdet til alkohol. Denne sangen hadde alt: sterk vokal, flott dans, og en humoristisk tekst. I tillegg var jentenes historier om fylleangst skremmende relaterbart, uten at jeg vil legge for mye ut om mine egne fylleangst-erfaringer.

Det var ikke mange sketsjer som jeg følte innfridde tittelen «sjukt å melde». Det var et par forsøk, blant annet med en imitasjon av et ping pong-show, men ingenting å gremmes av. De drøyeste sketsjene var muligens den hvor en gutt slår opp ved hjelp av en Powerpoint-presentasjon og gynekologen en et skjult-kamershow. Disse kan kanskje ikke regnes som direkte drøy, men den er desidert en av de frekkeste sketsjene av dem alle.

Jeg var mektig imponert av denne amatør-revyen. Det er tydeligvis ikke mangel på talent i dette ensemblet, og da er det ekstra synd når mye av teksten i sangene ikke kommer fram grunnet dårlig lyd. Mye å melde var kanskje ikke så drøy som tittelen lovet, men var preget av god stemning, og mye god humor. Koselig drøy, med andre ord.