La Roux – Supervision

Britiske Elly Jackson tar med diskoæraen inn i 2020, men selv ikke det er nok til å få til et comeback for La Roux.

Publisert Sist oppdatert

La Roux tok verden med storm i 2009 med blant annet «Bulletproof» og «In for the Kill», og ga oss både 80-talls nostalgi og et klart tegn på hva popmusikk var på slutten av 2000-tallet. Siden den gang har både konflikter innad og lange pustepauser ført til at den tidligere synth-pop duoen kanskje har gått litt i glemmeboka hos mange. Supervision følger i fotsporene til La Roux sitt andre album Trouble in Paradise. Med vokalist Elly Jackson som eneste gjenværende medlem er det et mer nedtonet La Roux vi igjen blir kjent med.

Det er klart at inspirasjonen fortsatt er 80-tallet, da mange av melodiene i Supervision er som kopiert fra kjente klassikere. Satt litt på spissen er for eksempel «Everything I Live For» så og si ny tekst lagt over George Michaels «Freedom!’90». Kanskje dette kommer av at Jackson sverger til å ikke tenke eller prøve hardt når hun lager musikk, men heller bare lar låtene flyte ut naturlig. Istedenfor å gjøre noe originalt ble kanskje dermed inspirasjonen for Supervision tatt litt for bokstavelig.

LES OGSÅ: Føl på nostalgien med A-ha i Trondheim Spektrum

Selv om Supervision har en viss nostalgifaktor hører den samtidig hjemme i tiden vi lever i. Den hardbarka bitpopen La Roux presenterte i 2009 var kanskje kommersiell nok til å appellere innenfor popsjangeren da, men på samme måte som resten av verden har vokst ifra datalyder har også La Roux nå blitt mer generell og nedtonet elektronikainfusert pop.

Det finnes høydepunkt i de ni låtene Supervision presenterer, som «Automatic Driver» og «Do you Feel». Det retro lydbildet med synther og fengende beats matcher Jacksons særegne vokal og man kjenner fort at det rykker litt i dansefoten. Likevel er selv de låtene som treffer ikke nok til å virkelig hevde seg og gjenopplive interessen for La Roux. Supervision er nok dessverre et album som kommer til å forsvinne litt i mengden av utgivelser i det kommende året, og til slutt sakte, men sikkert glemmes.

LES OGSÅ: Byggrevyen – I fyr og flamme