Norges beste katt

I løpet av 90 minutter med Cashmere Cat i Klubben finner man ut to ting. Han er fortsatt en ekstremt sjenert kar og han er fortsatt vill live.

Publisert Sist oppdatert

Klubben på Samfundet er litt over halvfull idet Cashmere Cat entrer scenen noen minutter over ti, lørdag kveld. Han gjør entreen til et forvridd lydklipp, hvor mjauing sakte stiger fram til å innta frontsetet i lydbildet da Cashmere Cat kommer labbende inn på scenen.

Idet Cashmere Cat begynner å knote med utsyret sitt på scenen, får man en solid påminnelse om at Cashmere Cat ikke bare er en dyktig produsent, men at dj-teknikken hans sørget for at han representerte Norge fire år på rad i DMC World DJ Championships under aliaset DJ Final.

Det er tydelig at han er i sitt rette element i Klubben, hvor han serverer publikum et potent sett som, sømløst, blander sammen tidlig Cashmere, låter fra Princess Catgirl og en og annen strategisk plassert Radio Norge-låt imellom slagene.

Det er tydelig at publikum setter pris på lekenheten Cashmere viser bak operatørbordet i Klubben. Hver låt fra hans egen diskografi presenteres i ny form live, og eksperimenteringen med eget materiale funger ypperlig. Som lytter får man tidvis følelsen av å gjenoppdage hvorfor låter som «Mirror Maru», «Pearls» og «With Me» var i tung rotasjon i mine egne spillelister for bare noen få år siden.

Les også: Arkitekt- og designrevyen har energiske framførelser og dyktige skuespillere, men sliter med lunke premisser.

Satt sammen med den nye musikken, og leken bruk av låter som Sandra Lyngs «Sommerflørt» og Lene Marlins «Sitting Down Here», ender dette opp med å bli et sett de færreste av de oppmøtte vil glemme med det første. Cashmere Cat viser ikke bare at musikken hans fortsatt er aktuell åtte år etter han slapp sin første EP, men at han er en av Norges desidert beste elektroniske, live-artister.