Ola Kvernberg - Steamdome

Alle forventninger og håp innfris på Kvernbergs siste plate.

Publisert Sist oppdatert

Kvernberg slapp denne etterlengtede plata på tampen av fjoråret. Til tross for at den druknet litt bort i julestria, høstet Steamdome velfortjente femmere og seksere i norsk presse, og ble lett min favorittplate fra 2017. Den består av en herlig musikalsk blanding av kokende, orgelbefengt retroprog, spacerock, og langstrakte westernlignende jampartier. Med seg har Kvernberg et stjernelag av norske musikere som sammen groover som få.

Les også: Musikkredaksjonen har plukket ut de beste albumene fra 2017

Deriblant bør bassist Nikolai Hængsle Eilertsen og gitarist Øyvind Blomstrøm trekkes fram, som hver for seg er kvalitetsstempel nok for min del. I kjent stil pumper Eilertsen ut stødige basslinjer man aldri blir lei av, mens Blomstrøm veksler mellom bitende, skitne gitarriff og svevende pedalsteel-klanger. Dette, med en kokende firemanns rytmeseksjon og orgel i ryggen med stryk svevende over, danner det ustoppelige, dog velbeherskede, lokomotivet som er Kvernbergs Steamdome.

Les også: Brockhamptons Saturation III er det beste de har laget hittil.

En rolig prolog gir platen en myk start, hinter tilbake til den bildeløse filmmusikken fra The Mechanical Fair, og bygger sakte opp til låta «And now». Her insisteres det på at Steamdome er noe helt annet forrige plate. Noe nytt og større. Dette blir understreket av samtlige påfølgende låter, spesielt «Catterpillar» som gradvis koker opp til det nesten fosser over. Om minnet mitt er til å stole på, klarer Kvernberg & co. til og med å gjenskape energien fra urframføringen på Blæst i 2016, noe jeg ikke hadde forventet.

Når «Credits» runder av platen på et toppunkt sitter jeg igjen, gang etter gang, med en higen etter mer av denne musikken. Steamdome er uten tvil den beste norske plata som kom ut i fjor. Hør på den.