Øya: Christine and the Queens

Med et lurt smil om munnen spretter franske Héloïse Letissier, bedre kjent som Christine and the Queens, ut av ringen av dansere som omkranset henne til lyden av «Comme Si», åpningslåta fra fjorårets album Chris. “I’ve missed you!”, roper hun mot den tettpakkede massen av mennesker foran scenen. Det er tydelig at Øya har savnet henne også siden siste gang hun spilte her i 2016. Det skal ikke mer til enn et smil eller et blunk fra henne før nesten samtlige i publikum eksploderer i oppspilte hvin og applaus.

Likevel får vi mye mer enn som så - i løpet av den timen hun har fått til rådighet forvandler Christine and the Queens Øyas hovedscene til et glohett dansegulv. Sensuelle dansenumre forsterker effekten av hennes allerede enorme utstråling, og hun holder oss alle i sin hule hånd helt fra første sekund. Selv slet jeg med å rive øynene vekk lenge nok til å kunne ta notater til denne anmeldelsen. På høydepunkt som «5 dollars», «Science Fiction», og ikke minst hiten «Girlfriend» leverer hun perfeksjonerte opptredener uten at det noen gang føles upersonlig.

Flere ganger bryter gjengen på scenen ut i korte dansenumre til låter som «Sicko Mode» av Travis Scott, Luniz’ «I Got 5 On It» og «Nasty» av Janet Jackson. Kjemien dem imellom er elektrisk hele konserten igjennom og løfter showet til nye høyder, selv om det er åpenbart hvem som er hovedpersonen. Det lekne glimtet i øyet forsvinner aldri, selv om det er tydelig at vi har med en svært profesjonell entertainer å gjøre.

Les også: Earl Sweatshirt på Øyafestivalen

Det er likevel mer enn bare et sexy dansenummer vi får servert, og mellom slagene blir det også tid til oppfordringer om å være oss selv, drite i å passe inn, og omfavne det rare og det unormale. Under nydelige «Saint Claude» forsvinner danserne, og kun Chris står igjen og bærer låta med inderlig innlevelse. «Tilted» er en varm hyllest til alle som befinner seg et sted utenfor de trange normene som samfunnet forsøker å presse dem inn i.

Christine and the Queens har alt som trengs for å skape en fullkommen entertainer - en egenartet formidlingsevne, dansemoves fra en annen verden, og det lille ekstra som man vet hva er når man ser det. Under fredagens konsert i Amfiet fikk vi være så heldige å oppleve en tilnærmet perfekt konsert fra en artist med potensiale til å posisjonere seg selv blant de aller beste i sjangeren.