Øya: Pen Gutt
Pen gutt, flink gutt, litt kjedelig gutt.
Den 24 år gamle artisten Pen Gutt har ikke mye musikk ute, men klarte i fjor allerede med sin andre singel å få oppmerksomhet fra internasjonale musikkmedia. Under sitt show på Øyafestivalen viser den pene gutten glimt av at han har noe lovende på gang, men konserten som en helhet er dessverre lite spennende.
På scenen har rapperen med seg tre korister, en DJ og en keyboardist, alle kledd i hvitt med matchende hvite slør. Pen Gutt er åpenbart opptatt av at helhetsinntrykket også skal se pent ut. Selv kommer han hinkende ut på scenen på krykker og med foten i gips. Konserten åpner med den uutgitte «Hold Deg i Varmen», en låt basert rundt en tung og seig synth-instrumental og vokal som ligger midt mellom synging rapping. Denne oppskriften går igjen på flere låter gjennom konserten, og selv om det høres ganske pent ut det gjør dessverre lite nytt eller spesielt interessant.
Les også: Robyn på Øya 2019.
Ting fungerer bedre når tempoet skrus litt mer opp. Både «Undercover» og den trap-baserte «Alene.» er morsomme live, og på den sistnevnte dukker samarbeidspartnerne Glocksivertfllex og Lil Truls opp på scenen og bidrar med herlig energi. Disse følges opp av de mer pop-orienterte «Sykle Uten Hender» og «Bare Dans». Begge har varme og fine instrumentaler, og selv om Pen Gutts synging på disse ikke er kjempesterk fungerer de fint live. «Bare Dans» står frem som en av artistens beste låter.
Mot slutten kommer «Undercover», låten som først rettet folks oppmerksomhet mot Pen Gutt, og den absolutt mest unike og spennende som spilles i kveld. Over en fengende instrumental leverer rapperen en spretten og underholdende flow og en rekke morsomme linjer. Her får vi virkelig se hvorfor Pen Gutt er en artist å følge med på, og det kunne vært en perfekt avslutning på dette showet. I stedet følges den opp av enda en seig og retningsløs synth-låt, og jeg blir igjen minnet på alt som ikke fungerte med denne konserten.
Pen Gutt har åpenbart både talent og en god følelse av hva som ser og høres kult ut, men selv om han tidvis viser lovende potensiale er dessverre det han leverer på Øyafestivalen hverken unikt eller spennende nok til å helt overbevise.
